Andrew Gilbert Wilder, Vågsbygd Ringv. 29, 4621 Kristiansand, er 50 år i dag, fredag 28. mai.Domkirken i Kristiansand 17. mai 2004 kl. 11.00: Domkantor Andrew Wilder på orgelkrakken i bunad. Feststemt og i syttendemaihumør. På notestativet står Griegs Bryllupsdag på Troldhaugen. Så desidert skrevet for piano. Men nå altså spilt på domkirkens store og ganske tungspilte Ott-orgel. Menigheten smiler. Nikker til hverandre. Organisten løfter stemningen, gjør syttendemaigleden enda litt større. Tenk at vi skulle få høre dette i kirken i dag!En glad gudstjeneste går mot slutten. Det stunder til postludium. Så kommer utgangsmusikken, ja — med tittelen Sortie. Deretter Bolero! Skikkelig dansemusikk, til å fryde seg over mens en forlater kirkens hellighet og gir seg den verdslige syttendemaiglede utenfor i vold. Løft deres hjerter, synger presten i nattverdliturgien. Vi løfter våre hjerter svarer menigheten. Det var ikke nattverd i denne gudstjenesten. Men hjertene ble likevel løftet, av Andrew Wilder på orgelkrakken denne gang - som så ofte ellers.- Nei, jeg var ikke gått av hengslene. Var bare i så godt humør. Jeg spiller alltid festmusikk på festdager, sier jubilant Wilder på telefon fra Strømstad. Han er på vei til Gøteborg for å overvære kollega Ian Richards debutkonserter torsdag kveld. Så når Wilder i dag fyller 50 tilbringer han størsteparten av dagen i Sverige. - Men jeg kommer hjem på kvelden. Og lørdag har vi åpent hus for folk i kirkens stab, domkoret og andre venner, og om kvelden har vi fest for noen nære venner, sier Andrew Wilder oppglødd. Domkantor Andrew Wilder har vært i Kristiansand siden 1996. Han er født og oppvokst i England, hvor han også fikk sin musikalske utdannelse. Han tok diplom i orgel og kirkemusikk i 1977. Da han med sin familie første gang kom til Norge, var det til Barbu menighet i Arendal. Hans kone Gillian fikk organiststillingen på Tromøy. Derfra flyttet de til Tønsberg og domkirken der, og kom så til Kristiansand der fru Gillian fikk organiststillingen i Grim kirke. Wilder har ingen planer om å endre på stilling eller bosted nå. Han trives svært godt i stiftsstaden her sør, er blitt glad i sin katedral og har slått rot i byen sammen med sin familie.- Nå er det sånn. Det var ikke sånn fra begynnelsen. Men etter som ting har ordnet seg må jeg si at vi alle sammen trives svært godt. Jeg ser mange muligheter, et stort potensiale for å utvikle musikklivet i domkirken. Så hvis bare pengene nå strømmer til, så skal det skje mye spennende, sier han.Han ønsker seg assistanse i jobben. Og han ønsker seg bedre instrument å spille på. Orgelet er så tungt at det går ut over både fingre, hender, armer og skuldre i det lange løp. Fysioterapi er blitt et nødvendig innslag i hverdagen.Og så brenner han for å få restaurert og montert det gamle, romantiske orgelet som stod i kirken før, og som ligger stuet bort i påvente av en blidere skjebne. Domkirkens motettkor er blitt domkoret under Wilders ledelse. Så tett er båndene blitt mellom kor og dirigent at hele koret er invitert på bursdagsfest. Skal vi tippe at det blir en bursdagssang eller tre i Vågsbygd i dag? Vi gratulerer i alle fall.Emil Otto Syvertsen