KRISTIANSAND: — Den store bøygen blir fortsatt idrettsbassenget, uttaler prosjektleder Arne Birkeland fra Kristiansand Eiendom til Fædrelandsvennen.
Tirsdag kom brevet han har ventet på fra Kulturdepartementet. Der heter det at idrettshallen i Aquarama kan få de rundt ti millionene i spillemidler hvis man justerer avtalen slik at utelukkende kommunen – og ikke Aquarama Service AS – står for all drift og utleie.
«Det er nå departementets endrede oppfatning at det er kommunen som også under avtalen med Aquarama Service AS blir å anse som formell driver av hallen», heter det i brevet.
Verre er det med svømmehallen.
25 mill. i det blå
I brevet heter det at avgjørelse i forhold til idrettsbassenget, der kommunen håper på 25 millioner i spillemidler, kommer senere. Kommunen er forberedt på et negativt svar.
— Det blir betydelig vanskeligere, fordi vi utfordrer regelverket på en helt annen måte. Der er jo Aquarama Service AS reell drifter, påpeker Birkeland.
Muligheten for å innkassere hele 35 millioner kroner i statlige spillemidler var én av årsakene til at kommunen selv skulle stå som eier av de offentlige arealene i det storslåtte aktivitetsanlegget ved Bystranda.Nyheten om Kulturdepartementets kalde skulder slo ned med et plask i kommunalutvalget forrige uke.
— Vi må sette trykk mot departementet. Dette kan vi ikke akseptere, det er jo betydelige midler det er snakk om, påpekte varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF), før det ble enighet om at politikerne i Kristiansand nå vil søke bistand fra kolleger i storting og regjeringsapparat.
Frykter privat fortjeneste
Bystyret har vedtatt en kommunal andel på 543,5 millioner kroner, og i budsjettet har man bakt inn de 35 millionene.
Anlegget bygges av entreprenørene BRG og Kruse Smith, som eier de private arealene (blant annet hotell) og driftsselskapet Aquarama Service AS. Dermed mener Kulturdepartementet at bestemmelsene om tilskudd ikke er oppfylt, og viser til bestemmelsene for spillemidler:
«Det er et grunnleggende prinsipp at spillemidler ikke skal omdannes til fortjeneste for private fortjenestebaserte aktører. (...) Formålet med prinsippet er å sikre at fortjeneste fra driften av et idrettsanlegg som har mottatt spillemidler kommer det idrettslige formål med anlegget til gode. Med private fortjenestebaserte aktører forstås her aktører som ikke selv ville kunne stå som søker av spillemidler».