125 personer mistet livet på norske veier i 2015. Det er 22 færre enn i 2014, og det laveste tallet siden 1950, melder Statens Vegvesen 1. nyttårsdag. På Sørlandet har utviklingen imidlertid gått motsatt vei. 13 personer mistet livet på sørlandsveiene i 2015, noe som er fire flere enn i 2014. Og den største økningen har vært i Aust-Agder.

— Dårlig start på 2015

Avdelingsdirektør Erling Jonassen i Statens Vegvesen i Aust-Agder forteller at det var fem dødsulykker med totalt seks drepte i fylket i 2015. — Vi hadde en dårlig start på fjoråret med første dødsulykke allerede 5. januar. Deretter omkom to eldre personer i en ulykke på E18 ved Tvedestrand i februar, før vi hadde to mc-ulykker rett etter hverandre i mai, forteller Jonassen.

- Tilfeldigheter avgjør

Han mener det først og fremst er tilfeldigheter som gjør at antall drepte i Aust-Agder-trafikken doblet seg fra 2014 til 2015. — Statistisk sett er det små tall når vi kun ser på Aust-Agder. Antall alvorlige ulykker ligger på omtrent samme nivå i 2014 og 2015, så det er nok litt tilfeldigheter som avgjør om en stygg ulykke blir en dødsulykke, mener Jonassen.

Store forbedringer på E 18 gjennom fylket har imidlertid redusert antall dødsulykker kraftig de siste årene.

— I 1998, -99 og 2000 lå vi på mellom 20 og 22 drepte i året. At vi har fått motorvei eller midtrekkverk på store deler av europaveien har hjulpet mye, sier Jonassen.

Sju drepte i Vest-Agder

I Vest-Agder ble sju personer drept i trafikken i 2015, mot seks året før.

Johan Mjaaland, avdelingsdirektør i Statens Vegvesen i Vest-Agder. Foto: Vegard Damsgaard

— De siste tre-fire årene har antall drepte i trafikken i Vest-Agder ligget rundt seks eller sju personer. Går vi tilbake til begynnelsen av 2000-tallet, er det likevel en halvering i antall drepte fra første del av 2000-tallet, sier avdelingsdirektør i Statens Vegvesen i Vest-Agder, Johan Mjaaland, til Fædrelandsvennen.Han viser til sikrere biler, midtrekkverk på ulykkesstrekninger, oppmerking med bred og ruglete midtstripe og nedsatt hastighet på E 39 som forklaring.

- Noe tilfeldig

— Men nedgangen har stoppet opp de siste årene?

— Det at Agderfylkene ikke følger landstrenden fra 2014 til 2015 er nok noe tilfeldig. For å se de langsiktige trendene måman se hele landet under ett, og jeg håper at vi over noe tid også får en utvikling på Agder mer i tråd med den generelle landstrenden, svarer Mjaaland, og legger til at det positive er at tallet på omkomne i trafikken i Norge går nedover.

- Kunne halvert antall drepte umiddelbart

Han kan videre fortelle at de fleste dødsulykkene i Vest-Agder i 2015 var utforkjøringer.

— Fart og rus er også elementer som er inne i en del ulykker. Hvis alle kjørte edru, brukte bilbelte og holdt fartsgrensen, kunne vi halvert antall drepte i trafikken umiddelbart, sier Mjaaland.

Dødsulykkene i Vest-Agder har ellers relativt like trekk med resten av Norge. På landsbasis var tre av fire som mistet livet på veien i 2015 menn, mens én av fire var i alderen 18- 24 år. De fleste ulykkene skjer på sommeren.

— Normalt er april-mai og fremover månedene med flest ulykker, noe som også har sammenheng med at trafikken da er størst. Ellers var seks av de totalt sju drepte i Vest-Agder menn, sier avdelingsdirektøren.

- Stor økning i mc-ulykker

Både Mjaaland og Jonassen bekymrer seg for øvrig over de mange mc-ulykkene.

— Det har vært en stor økning i antall mc-ulykker de siste årene, og de flest av disse er singel-ulykker som ikke involverer andre kjøretøy, sier Mjaaland.

— Det er vanskelig å spekulere i årsaken, men antall motorsykler på veiene har økt betraktelig, så det har nok en innvirkning, sier Jonassen.

- Kjør etter forholdene

I 2016 vil begge avdelingsdirektørene oppfordre trafikantene til å kjøre etter forholdene:

— Nå går vi inn i vinteren, så ta det med ro og kjør etter forholdene. Det kan være glatt rundt neste sving, for selv om entreprenørene våre gjør en kjempejobb, er det flere tusen kilometer vei som skal vedlikeholdes. Bruk litt ekstra tid, så kommer du i alle fall fram, sier Mjaaland.

— Kjør etter forholdene og hold fartsgrensen. Ta hensyn til gående og syklende, og til sistnevnte: bruk refleks og lys, sier Jonassen.