Det var her ved Paltosken, like forbi kommunegrensen mellom Søgne og Kristiansand, at Rob Gray såvidt klarte å holde seg oppreist etter påkjørselen. - Heldigvis hadde jeg terrengsykkelen - den er mye lettere å holde balansen på enn en landeveissykkel. Den kraftige sykkelen reddet meg trolig fra å bli most av bilen bak, mener Gray. Foto: Kjartan Bjelland
Rob Gray slår oppgitt ut med armen til en bilist som passerer ham uten tanke for motgående trafikk. - Kommer en bil imot, er instinktet til bilisten å kjøre til siden for å unngå sammenstøt. Da kommer syklisten i dødens posisjon, påpeker den erfarne syklisten. Foto: Kjartan Bjelland

SØGNE: — Hadde jeg brukt landeveissykkel ville jeg ikke klart meg. Da hadde jeg mest sannsynlig havnet under bilen som lå på hjul bak, sier Rob Gray (43).

Tilbake på stedet hvor han ble påkjørt, klarer han ikke å holde følelsene tilbake.

— Det er guffent å stå her. Samtidig er det terapi i det. Jeg tenker at sykkelen og den lille asfaltflekken innenfor hvitstripa reddet meg, sier Gray.

Har du hatt lignende opplevelser i trafikken? Tips oss!

Sølvgrå Audi

Sist fredag syklet han som vanlig Langenesveien retning Kristiansand på morgenkvisten. Forbi svingen ved kommunegrensen mellom Søgne og Kristiansand, er han på vei opp bakken da en bil passerer ham.

To andre biler følger tett på.

Jeg tror ingen prøver å ta livet av en småbarnsfar på vei til jobb med vilje, men de tenker ikke over hvor farlig det er.

Da kommer plutselig en møtende bil over bakketoppen. Den sølvgrå Audien som er i ferd med å passere Gray, svinger inn i siden for å unngå sammenstøt - og treffer forhjulet til Gray med bakskjermen. 43-åringen vingler kraftig og havner utenfor veibanen, men klarer å holde seg oppreist.

— Hva tenker du om bilisten?

— Jeg tror faktisk ikke han er klar over at han traff meg. Bilisten som lå rett bak ham igjen, så alt, men kjørte også bare videre, sier Gray og rister på hodet.

Hvorfor er forholdet mellom bilister og syklister så betent? Diskuter på Fædrelandsvennens Facebook-side!

- Sparer tjue sekunder

Mens vi er i området ved Paltosken og tar bilder, skjer det gjentatte ganger: Bilistene kjører forbi den syklende Gray rett før bakketoppen, uten kontroll på motgående kjørefelt.

— Det er skremmende. Hvis en bil kommer imot, vil de instinktivt kjøre inn til siden - og ramme syklisten, sier Gray.

— Jeg tror ingen prøver å ta livet av en småbarnsfar på vei til jobb med vilje, men de tenker ikke over hvor farlig det er. De tjue sekundene de sparer på ikke å vente bak meg i bakken kan umulig være verdt risikoen for å ta liv, framholder han.

Gray anslår at mellom 50 og 60 daglig sykler Langenesveien på vei til jobb i Kristiansand. Veien har ingen sykkelsti, og tvinger syklistene ut i veibanen.

En dør hver måned

På landsbasis dør det i gjennomsnitt en syklist hver måned i trafikken. Tallene, som stammer fra Statens Vegvesen, er ikke brukket ned fylkesvis.

En analyse av samtlige 71 dødsulykker med sykkel i Norge fra 2005-2012, viser at de skjer fordi syklisten blir oversett, selv om det er fullt dagslys.

— Det kan skyldes at syklisten havner i blindsonen til store biler, glemmer å gi tydelig tegn, har på seg for mørkt tøy, eller slurver med å bruke lys og refleks, sier Signe Gunn Myre.

De tjue sekundene de sparer på ikke å vente bak meg i bakken kan umulig være verdt risikoen for å ta liv.

Hun er prosjektleder for Del veien-kampanjen i Statens Vegvesen Vest-Agder. Bakgrunnen er politikernes ønsker om en dobling i sykkelbruken de neste ti år, samtidig som de vil forebygge ulykker og dempe konfliktnivået mellom bilister og syklister.

— Det handler i bunn og grunn om at vi må ta hensyn til hverandre, som i alle livets andre forhold. Bilister må ta høyde for at syklistene har lik rett til å ferdes på veien, og ta hensyn til at de er der, sier Myre.

— På samme tid må syklistene vise hensyn til bilister, og slippe dem forbi så fort det er oversiktlig og mulig, påpeker Myre. Mer enn tretti prosent av ulykkene skyldes dårlig sikt hos bilisten, på grunn av gjerder, terreng eller vegetasjon, sier hun.

— I forbindelse med skolestart har vi en aksjon hvor vi ber folk passe på at hekker som grenser til avkjørsler ved gang- og sykkelveier, ikke er høyere enn en halv meter. Tenk på de små, lyder oppfordringen fra Myre.

Unngår ettermiddagen

En av dem som befinner seg på Langenesveien daglig, er Per Bjørnar Brænd (38).

— Selv om det er smalt og svingete, skal de forbi uansett. Det virker som hvert sekund teller når de skal til jobb, sier han.

Brænd sykler kun Langenesveien om morgenen. - Hjem igjen på ettermiddagen er det enda verre. Jeg har ikke noe dødsønske, så det unngår jeg, fastslår Brænd.

Det handler i bunn og grunn om at vi må ta hensyn til hverandre, som i alle livets andre forhold.

Kenneth Berner Lohne, styreleder i Søgne Cykleklubb, sier at Langenesveien er flittig brukt av hans medlemmer.

— For jobbsykling er det en kjapp og grei strekning, men det er vanskelig å holde oversikten for bilistene, som må vente på åpent rett strekk før de passerer, sier Berner Lohne.

— Noen bilister våger ikke å passere uansett, det skaper også farlige situasjoner. Syklistene kan godt gi tegn om når det er ok å kjøre forbi. Det er viktig at begge parter tar hensyn, påpeker Kenneth Berner Lohne.

- Del veien

Rob Gray understreker at han ikke forteller om sin opplevelse for å «ta» bilistene:

— Jeg håper virkelig ikke min historie bidrar til å skjerpe noen fronter. Nittini prosent av bilistene er hensynsfulle, og legger seg bak til de har fri sikt. Jeg har syklet i tjue år, og kjørt Langenesveien i ti år, og aldri opplevd noe så alvorlig før.

— Del veien, folkens, det er mitt budskap.