— Du ser vel at jeg er langtransportsjåfør?

Vi står på Shell-stasjonen ved Fidjane vest for Kristiansand. Langtransportsjåfør Helge Granli har kledd seg i en grå joggedress med en hvit t-skjorte under. Han er i ferd med å fortære ukas deal på bensinstasjonen. En hamburger. Det er 29-åringens middag.

— I mai har jeg kjørt åtte år. Jeg elsker å kjøre bil. Jeg ligger på rundt 300 mil i uka. Også har jeg litt friuker innimellom.Det betyr at jeg er i ferd med å runde én million kjørte kilometer.

231 anmeldt

Da Statens vegvesen gjennomførte utekontroller av kjøre- og hviletiden i fjor, ble det skrevet ut en god del anmeldelser. På strekningen Drammen-Flekkefjord ble det kontrollert 1792 sjåfører. 231 ble anmeldt.

— Jeg er absolutt ikke noe glansbilde, men - og det er veldig viktig - aldri i verden om jeg jukser for Rema-Reitan,Norgesgruppen eller hvem de altfor rike menneskene er. Jeg jukser kun for sofaen hjemme og det kvinnelige kjønn.

- Er det noen som ber deg kjøre på?

— Ja. Det er det hele veien. Men det er en av de viktigste delene av jobben, som ellers i livet: Mot til å si nei.

- Hvordan mottas det?

— Det kan jo være at andre blir litt bedre likt når turer blir utdelt. Det er ikke populært å kjøre på natta, og det er fint når en får et komplett lass hvor alt skal leveres til ett sted. Det er kanskje bare jeg som føler at ting går litt mot meg hvis jeg har vært for krass. Det er veldig drøyt noen ganger.

Har fått mange forelegg

Det kan være småting. Helge Granli kan for eksempel laste i Stavanger. Så lurer oppdragsgiveren på hvor lang tid det tar til Oslo.

— Det virker noen ganger som om de har inngått en avtale om hvor lang tid det skal ta på forhånd. Det virker som om ikke alle vet hvor Oslo ligger på kartet. At de ikke vet hvor lang tid det tar.

- Du får altså forslag om kjøretid som er drøye?

— Ja. Det tar fort rundt åtte timer fra Stavanger til Oslo. Så, midt inni der, er det 45 til 60 minutter pause. Da er vi oppe i ni timer. Da virker det noen ganger som om oppdragsgiverne mener at det bare tar ni timer. Men, for at det skal passe med kjøre- og hviletid, så må det passe med middag. Det tar tid å spise middag. Skal jeg på do, så tar det tid. Skal jeg dusje, så tar det tid. Det er ting som gir meg overskudd. Ting jeg blir uthvilt av. Da er det forbaska at en må betale så mange av disse forenkla foreleggene etter brudd på kjøre- og hviletiden.

Stramme ruter, kombinert med nødvendige ærender som spising, toalettbesøk og trafikale problemer er ifølge 29-åringen en medvirkende faktor til at han jevnt og trutt har brutt kjøre- og hviletidsbestemmelsene.

— Har du fått mange forelegg?

— Ja.

- Hvor mange?

— Jeg har ikke telling. For all del.Bruddene er registrert på fødselsnummeret mitt. Den bunken med forelegg viser jeg kun for nære venner. Det er så drøyt at jeg ikke skjønner at jeg har lappen en gang.

Anspent

Vi kjører langs E 39. Mange og lange strekk med ett kjørefelt hver vei. Kupert og svingete.

— Én ting er at kjørefilen er litt smal. Det er ikke noe veiskulder i det hele tatt. Sommeren med syklister fra Tyskland og Danmark på E 39 - det er et mareritt. Det er også visse partier hvor jeg blir anspent i kroppen når jeg møter møtende trailere.

— Hvor da?

— Lenefjorden er et av stedene. Siratunnelene er helt fryktelige. Slik de har gjort i den siste tunnelen ved å sette opp betong langs kantene for å smale inn enda mer, det er helt skremmende. Mandal, rundt Ime skole er uoversiktelig. Søgne er verst. Utkjørselen til E 39 er en fryktelig løsning. Det er mange som kaster seg ut i trafikken.

Helge Granli

Med til dels heftig vogntogtrafikk langs europaveien er det ikke til å unngå at de store bilene er involvert i ulykker fra tid til annen. Høvåg-mannen er intet unntak.

På håret at det smeller

— I fjor hadde Fædrelandsvennen ei forside med en Håkull-bil i bunnen av Suvatnebakkene. Like ved siden av stod en liten notis med en utlending som hadde fått skade på bilen litt nærmere Mandal. Det var en dansk gutt som hadde kjørt skadefritt i fem år. Han hadde nettopp fått egen trailer. Ulykka skjedde da en brøytebil skulle kjøre inn i ei busslomme. Vogntoget foran meg måtte bråbremse. Jeg klarte akkurat å stoppe på det glatte føret. Dansken bak meg kjørte rett i rompa. Traileren hans ble kondemnert.

Tunge kjøretøy har vært involvert i 204 ulykker fra 2000 til 2013. 39 mennesker har mistet livet. I de aller fleste dødsulykkene har politietterforskningen endt med henleggelser.

— Det tallet sier meg ikke så mye, egentlig. Jeg føler selv at jeg opplever et par episoder i uka som er ganske ekle. Da er det på håret at det smeller.

Kastet nøkkelen

  • Det er mange som kaster seg ut i trafikken.

29-åringen tar en pause. Så tar han sats:

— Jeg har kastet nøkkelen i heia. Det kan du bare spørre sjefen min om.Jeg har kastet nøkkelen i heia og bedt ham dra til helvete.

- Hvorfor?

— Det er en sak mellom meg og han. Men i det tilfellet tok jeg ansvar og sa nei til å kjøre. Du får ikke noe hjelp hos Nav for å ta ansvar. Du får ikkehjelp noe sted. Det er nok mange som synes jeg er en forbanna tosk fordi jeg er ærlig. Jeg har bedt andre sjåfører - mens transportører har hørt på - om å hive det ekstra sjåførkortet sitt. Det er ikke noe sjåføren tjener på sjøl. Har en et ekstra kort finner alle ut av det. Dermed er en et lett bytte.

— Lett bytte for hvem?

— For dem som vil tjene penger på transporten.

Statens vegvesen har tidligere slått alarm om at enkelte sjåfører kjører med to sjåførkort for å kunne kjøre mer og jukse med den reelle arbeidstiden. Ved en anledning ble en dansk sjåfør stoppet ved Jessheim etter å ha kjørt 22 timer i strekk. Han holdt på å sovne da han ble tauet inn til kontroll.

Helge Granli

— De fleste sjåførene som anskaffer seg et ekstra sjåførkort - hvordan de nå enn klarer det - gjør det for å komme seg tidlig hjem for helga. Jeg har også opplevd sjåfører nær pensjonisttilværelsen som får seg et ekstra sjåførkort for at de skal kunne sove lenger på morgenen.

- Hvordan vet du det?

— Jeg treffer de jeg treffer på lasteplasser og påkafeer.Det er overalt det.

- Alle triller litt over

  • De fleste sjåførene som anskaffer seg et ekstra sjåførkort - hvordan de nå enn klarer det - gjør det for å komme seg tidlig hjem for helga.

— Det er mange som ser på dere som cowboyer. Hva tenker du om det?

— Nei… altså at en blir ansett som en slags cowboy… Når en er født med rødt hår er en bare vant til at man må overse visse ting her i livet. Det kommer helt an på hvem som kaller meg cowboy. Dersom det er noen innenfor bransjen, skal de virkelig ha bevis for det.

— Ingen kan, med hånden på hjertet, si at de er et glansbilde i trafikken. Alle triller litt over, ingen følger med konstant. Sånn er det å være menneskelig. Feil kan gi fryktelige konsekvenser. Det er vel kanskje det som egentlig gir litt stolthet med denne jobben. At en tar det ansvaret. Det er det som gir jobben en mening.

- Du har en ansvarsfull jobb...

— Ja - og en får ikke betalt for det. Men det er det som er min stolthet. De som kjenner meg godt vet hva jeg står for. Jeg kjenner meg selv godt. Trafikksikkerhet er stoltheten min.

- Synes du det er urettferdig at vi setter søkelyset på hvordan det kjøres?

— Nei, jeg synes bare det skal være mye mer. Men, det merker jeg veldig på mine besteforeldre, det kan bli for mye informasjon. Litt for myeskremsel. En skal ikke være redd. Det har alltid vært mye vogntog på veien og det skal være mye vogntog på veien.

Helge Granli

Hørte om jobben på nyhetene

Selv om det ikke finnes noen eksakte tall på hvor stor prosentandel av sjåførene i Norge som er utenlandske, er det en helt klar formening i alle deler av bransjen om at utlendingene er i vekst. Det er stadig vanskeligere å få tak i norske sjåfører.

  • En skal ikke være redd. Det har alltid vært mye vogntog på veien og det skal være mye vogntog på veien.

— En ting er jo lønn. Et annet forhold er arbeidstider. Arbeidsmiljøloven er veldig klar. 15 timer tre dager i uka og to dager med 13 timer. En har jo pauser innimellom, men det går i ett. Ofte fra søndag til fredag kveld.

— Jeg går ikke på byen på lørdager, med mindre jeg har fått ordna meg litt fri da. Hvis jeg er hjemme tidlig på fredagen kan jeg ta meg en god gammeldags huskestue.

Før Helge Granli begynte å kjøre trailer, jobbet han som hjelpepleier ved en kommunal avlastningsbolig.

— Jobb i kommunen, ingen utdanning og kun 20-30 prosents stillinger. Jeg begynte å se meg om etter en jobb hvor jeg kunne tjene penger nok til å få et huslån. Da kom det på nyhetene at Nav i Østfold spanderte sertifikat for folk uten utdanning for dem som ønsket det. Så jeg har fått hele sertifikatet mitt sponset av norske skattebetalere og Nav. Et halvt år på Blakstad videregående skole.