— Jeg har aldri sett maken til saksbehandling fra en fagetat som nettopp ut fra faglige begrunnelser har innført områdefredning av Ny-Hellesund, sier Juell Moe.
Les mer:
Får bygge større på «Havbukta»
Kunstneren, som er fastboende i Ny-Hellesund, reagerer kraftig på konservatorens håndtering av dispensasjonssøknaden for Vilhelm Krags Havbukta.
— Her er all argumentasjon tilpasset «kundens» behov og ikke fagetatens egne bestemmelser, mener Juell Moe.
- Rosa drøm
Politikerne i Søgne kommune får saken på bordet onsdag.
Jeg vil karakterisere det som en rosa drøm når konservatoren skriver at dette ikke vil danne presedens.
Saksbehandler anbefaler at dispensasjonen godkjennes i tråd med fylkeskonservatorens vedtak, og at Roald Reme får oppføre et tilbygg som er større enn det som ble revet etter brannen.
Les også:
- Jeg tror eiendommen er i trygge hender
I tillegg skal hovedbygningen heves for å stå imot høyvann.
— Jeg vil karakterisere det som en rosa drøm når konservatoren skriver at dette ikke vil danne presedens, sier Ingrid Juell Moe.
— Dette er første prøvestein for hva fredningen betyr for folk som har hus her, og fagetaten har lagt seg på rygg, hevder Juell Moe.
Leder Audun Øvrebø i Ny-Hellesund vel sier prosessen rundt Havbukta skaper en forventing hos folk.
Det som skjer med Havbukta har en viktig signaleffekt.
— Inntrykket som er gitt tidligere, er at når noe er fredet er det vanskelig å gjøre eksterne endringer, forteller han.
— Noen vil synes det er positivt hvis vedtaket om Havbukta betyr at alle kan gjøre store endringer på sine bygg. Det som skjer med Havbukta har en viktig signaleffekt, påpeker Øvrebø.
- Ønsker likebehandling
I en henvendelse til fylkeskonservatoren spør han blant annet om de kan «legge til grunn at den prosess som er gjennomført i denne saken vil danne presedens for øvrige dispensasjonssøknader innen det fredede området?«
— Vi ønsker en likebehandling. Hvis man begynner å si at noen hus er viktigere å ta vare på enn andre, er det i så fall en rangering som det ikke har stått noe om i fredningen, sier Øvrebø.Anne Marit Tønnesland, saksbehandler i Søgne kommune, forteller at Havbukta er prioritert foran andre byggesaker.
— Kommunen ønsker at tiltakshaver skal komme fort i gang med å tette og bygge opp igjen boligen. Sånn er det med alle saker der hus brenner delvis ned, sier Tønnesland.
Hun sier saksbehandlingen i Havbukta-saken har vært helt ordinær. - Når det gjelder bevaring, er fylkeskonservator vår fagetat, og så lenge de godkjenner tiltakene, er det naturlig for oss å legge det til grunn, sier hun.
Samtidig avviser hun at behandlingen av Havbukta vil danne presedens for andre saker. - Havbukta har spesielt høy verdi. Det går ikke an å trekke den slutning at det som tillates der, gjelder alle bygg i Ny-Hellesund, sier Tønnesland.
- Hver sak for seg
Bjarne Tresnes Sørensen, historiker og antikvar hos fylkeskonservatoren, og ansvarlig for gjennomføring av kulturmiljøfredningen av Ny-Hellesund, sier hver sak i uthavna må behandles individuelt.
Les også:
Vil ta bort spindelvevet over uthavna
— Det er mange spesielle forhold i denne saken, først og fremst brannen. Nå er det gått halvannet år, og det primære hensynet har vært å sikre det opprinnelige hovedhuset, som er det fremste minnet etter Krag, sier han.
— Er Havbukta mer fredet enn andre bygg i Ny-Hellesund?- Nei, det er det ikke. Men det er spesielle forhold knyttet til eiendommen, ikke minst assosiasjonen til dikteren Vilhelm Krag, framholder han.
Fra leia vil Krags hus se ut som det alltid har gjort.
— På grunn av den kulturhistoriske verdien gikk fylkeskonservatoren inn med en halv million kroner for å berge det som berges kunne, opplyser Tresnes Sørensen.
- Er det nå fritt fram for andre å gjøre store endringer på sine bygg?
— Hver sak vurderes for seg med utgangspunkt i kulturminneloven. Tilbygget i Havbukta kan ikke i noen posisjon ses fra sundet. Fra leia vil Krags hus se ut som det alltid har gjort, sier han.
— Ideelt sett kan du si at det opprinnelige tilbygget skulle vært gjenreist. Men hvis dette er til hinder for en god standard, og dermed mer bruk, er det ikke hensiktsmessig, sier Tresnes Sørensen.
— Bruk anses som det beste vern. Fredningen gjelder dessuten kun det utvendige. Vi legger oss ikke opp i interiøret.
- Kan andre søkere vente seg lik behandling av sine dispensasjonssøknader som dere har gitt i denne saken?
— Det er mange bygninger der ute hvor vi har hatt like mange møter i forkant som for Havbukta. Her har det ikke vært noen særbehandling.
- Hvordan opplever du kritikken?
— Det er helt betimelige spørsmål, men svaret er altså at hver sak vurderes for seg. I Havbukta er det trukket den konklusjonen at virkingen er relativt liten på kulturmiljøet. Bygningen på baksiden er et allerede privatisert område.
- Er Havbukta-saken en prøvestein på fredningen?
— Enn så lenge gjelder den midlertidige fredningen, der det ikke er helt klare bestemmelser, de kommer i forskriften til den endelige fredningen. Den har vi prøvd å forholde oss til så godt vi kan, sier Tresnes Sørensen.
— Hovedbygningen i Havbukta er selve ikonet i miljøet der ute, og det er i alles interesse at det blir ivaretatt. Nå får vi etter min oppfatning en garanti for at det blir oppført slik det var, sier han.
- Fulgt prosedyrene
Arkitekt Alv Tore Romedal, som fører saken på vegne av utbygger Reme, er ikke overrasket over at Havbukta engasjerer.
Hvis noen mener det har vært ureint trav her, må de påvise det.
— Byggesaker i strandsonen er alltid betente. Og denne saken er spesiell i alle retninger, sier han.
Samtidig avviser han at saken skaper presedens: - Her har det vært en brann, og det er slått fast at det som brant ikke har noen antikvarisk verdi, sier arkitekten.
— Vi er klar over at det som skjer med Havbukta har stor offentlig interesse. Derfor har vi vært i dialog med fylkeskonservator fra dag én, samtidig som vi har holdt kommunen orientert. Alle prosedyrer er fulgt. Hvis noen mener det har vært ureint trav her, må de påvise det, sier Romedal.
Roald Reme har kjøpt Havbukta
Havbukta selges for 12,5 mill.
Vil ikke ta i Havbukta
- Salget er nært forestående