— Ekstremvær er det som vil få størst fysiske konsekvenser og sette samfunnet som helhet på prøve, sier fylkesberedskapssjef for Vest-Agder, Yngve Årøy, til Fædrelandsvennen.
Da vesle Arenfeldts dam flommet over søndag kveld var det i utgangspunktet ikke en sak for Årøy som koordinerer kriseberedskapen i hele fylket. Men da vannet både strømmet inn på sykehuset og Flekkerøytunnelen fikk trøbbel på andre siden av byen, bestemte han seg for å danne seg et bilde av situasjonen.
Leste på nettet
— Hvordan ble du alarmert?
— Jeg leste om det på Fædrelandsvennens nettavis.
- Er ikke det bekymringsfullt at du skal få vite om det gjennom media?
— Ikke nødvendigvis, det kommer an på hendelsens omfang. Dette var begrenset til Kristiansand, og i utgangspunktet ikke alvorlig. Men da situasjonen ble kritisk i forhold til sykehuset, og Flekkerøytunnelen ble stengt omtrent samtidig, ringte jeg rundt til de beredskapsansvarlige i kommunen, politi og veivesen for å få et helhetsbilde.
- Venter mer flom på Sørlandet i framtiden
Fra kommunens beredskapsansvarlige fikk han vite at M/S Maarten, losbåt og redningsskøyte lå klare til å dra ut til Flekkerøy på akutte transportoppdrag. Også øvrige nødetater fulgte sine prosedyrer, og ved sykehuset ble sivilforsvaret satt inn i tillegg til politi— og brannvesen.
Fungerte tilfredsstillende
Assisterende fylkeslege Styrk Fjærtoft Vik fikk ansvar for å holde kontakt med sykehuset.
— Fra sykehusets beredskapskoordinator fikk jeg vite at røntgenavdelingen var uten strøm og akuttmottaket i ferd med å bli stengt. De interne planene for evakuering av pasienter til andre sykehus fungerte tilfredsstillende, og det var ingen grunn til at vi skulle gripe inn på overordnet nivå, sier Fjærtoft Vik.- Både kommunene og nødetatene har sitt eget planverk, og skal det settes krisestab i fylket må omfanget av krisen være stor, sier Årøy.
Ekstremvær er det de frykter mest, og klimaendringer øker faren for at dette skjer hyppigere.
— Det vil sette alle akuttetater på prøve samtidig, sier Fjærtoft Vik.
- Har dere god nok beredskap for dette?
— Jeg vil ikke kategorisk si vi er hundre prosent forberedt, men vi trener nå kommunene i det scenariet gjennom diskusjonsøvelser. Fire kommuner har øvd i år, og alle skal gjennom programmet, sier Årøy.
Orkanøvelse
En gang i året setter de også krisestab gjennom øvelser, for eksempel i regi av Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB), og i 2012 var denne øvelsen «Orkan».
— Fylkesmenn og en rekke etater fikk da veldig god læring. Både fylkesberedskapsrådet og krisestaben ble stresstestet, og vi fikk observert vår egen sårbarhet, sier Årøy.
Selv om søndagens krise ikke var så stor at den krevde fylkeskoordinering, har likevel både DSB og helsedirektoratet fått rapport fra Yngve Årøy om hvordan beredskapen fungerte:
— Det var ingen akutt fare for liv og helse, og situasjonen ble håndtert på en god måte, konkluderer han.