OSLO: — Røyking kan forbys og prisreguleres, men vi kan ikke nekte folk å sitte i sin egen sofa, sier Jonas Gahr Støre, som hver morgen trapper opp til kontoret i sjuende etasje.
I år varsler helseministeren en tøffere satsing på fysisk aktivitet. Samtidig mener han at vi kan ha så mange reguleringer vi bare vil, men at de fungerer dårlig dersom motivasjonen til den enkelte uteblir.
— Å få folk til å bevege seg mer er et komplisert og sammensatt problem som krever et enda større holdningsarbeid enn det vi trengte for å få ned tobakksforbruket. Vi er avhengig av et betydelig løft, fordi ingen trender i samfunnet, hverken hvordan vi arbeider eller forflytter oss, har lagt til rette for tilstrekkelig aktivitet.
Støres slagplan
I fjor høst satte helseministeren i gang et strategiarbeid om folkehelse. Målet er å finne ut hva som skal til for å snu den negative livsstilstrenden i Norge. For utfordringene er mange: Én million nordmenn er overvektige, vi beveger oss altfor lite og livsstilssykdommer har skutt i været.
— Folkehelsemeldingen, som vil bli lagt fram til behandling for Stortinget i vår, kommer til å prioritere fysisk aktivitet på et høyere nivå enn tidligere. Vi må legge mer vekt på forebygging. Min viktigste oppgave er tross alt å føre en helsepolitikk som kan bidra til å hindre at folk kommer på sykehus. I dag har vi 2000 fedmeoperasjoner i året. Vi kan ikke løse problemet ved bare å operere oss ut av det, sier Støre.
— Hva vil stortingsmeldingen om folkehelse inneholde?
— Den vil legge vekt på dokumentert, kunnskapsbaserte sammenhenger som vi har fått gjennom en rekke befolkningsstudier. Jeg vil påpeke viktigheten av økt fysisk aktivitet i barnehage og skole – og argumentere for at barna får sunn mat. Vi skal også vurdere mat vi ønsker å begrense, men ikke forby. Jeg har en ambisjon om fortsatt å kunne nyte sukker, salt, fett og alkohol. Spørsmålet er hva som er forsvarlig mengde i kombinasjon med en stadig mer stillesittende tilværelse.
Nasjonalt råd
Norge var det første landet i verden til å opprette et Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Siden 2005 har rådets fagfolk kommet med en rekke forslag til den rødgrønne regjeringen om hvordan vi på best mulig måte kan imøtekomme utfordringene et moderne levesett gir. I fjor ble rådet avviklet fordi medlemmene blant annet mente at politikerne ikke lyttet godt nok til deres anbefalinger. Det er ikke helseministeren enig i.
— Rådet har hatt effekt, påpeker han.
- På hvilken måte?
— Først og fremst med holdningsskapende arbeid, som er litt vanskelig å måle.
- Hva har dere konkret gjort for å tilrettelegge for mer fysisk aktivitet?
— Folkehelseloven som kom i fjor gir blant annet kommunene sterke føringer om å jobbe mer med folkehelse, og i skolen har vi økt med to timer fysisk aktivitet for 5.-7. klasse.
Støre var nylig i møte i Verdens Helseorganisasjon. Der ledet Norge forhandlingene hvor 119 land har kommet fram til globale mål for å bekjempe livsstilssykdommer. Sammen med regulering av sukker og fett, ble fysisk aktivitet løftet fram som et avgjørende satsingsområde.
- Inaktivitet like farlig som røyk
Flere store, internasjonale studier viser det samme: Et passivt liv stjeler like mange leveår som røyking.
— I tillegg øker inaktivitet sjansen for livsstilssykdommer på lik linje med tobakk. Vi har sett antydningen til denne sammenhengen i en årrekke og det kommer stadig flere studier som bekrefter det samme. Det er lite hensiktsmessig å sammenligne røyking og fysisk inaktivitet, men sammenligningen gir et godt bilde på betydningen av fysisk aktivitet, sier professor Sigmund Anderssen ved Norges idrettshøgskole.
Hans doktorgrad fra 1996 var en av de første i Norge til å se nærmere på hvilken påvirkning trening og kosthold har på risikofaktorer for livsstilssykdommer.
Når vi spør helseministeren om hva han tenker om at inaktivitet er like farlig som røyk, svarer han følgende:
— Jeg kan ikke over bordet gå god for konklusjonen, men jeg har ikke behov for å utfordre den heller. Anderssen trekker opp en interessant sammenligning. Å likestille tapte leveår med røyking med mangel på fysisk aktivitet, illustrerer hva vi som samfunn har å vinne på å øke aktiviteten i befolkningen.
Anderssen og hans kolleger i tidligere Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet mener den rød-grønne regjeringen har gjort altfor lite for å legge til rette for fysisk aktivitet, så hva ville professoren gjort om han satt med makten?
— Da ville jeg prioritert fysisk aktivitet enormt høyt i skolen. Mer fysisk aktivitet og kroppsøving med kompetente lærere. Jeg ville lagt til rette for bedre sykkel- og gangvei, slik at det blir lettere for folk å velge vekk bilen. Når det kommer til kosthold mener jeg vi bør bli klarere på kommunikasjon. Det er altfor mange aktører som forvirrer folk. Det bør også bli billigere å velge sunt.
— Men det første jeg vil be helseministeren om å gjøre er å lage en ti års forpliktende politisk handlingsplan for fysisk aktivitet, slik det blant annet finnes på psykisk helse. Forpliktelser er viktig, påpeker professoren.
— Du har jobbet med folkehelse hele karrieren. Har vi råd til å være tålmodig?
— Vi har en lang vei å gå for å øke aktivitetsnivået i befolkningen, men jeg velger å tro at beslutningstakerne ser alvoret og begynner å prioritere deretter, sier professoren.
Helseminister Jonas Gahr Støre utelukker ikke at det vil komme en forpliktende handlingsplan for fysisk aktivitet, slik Anderssen etterlyser.
Test kalorikalkulatoren!