TRONDHEIM: – De gamle veiene gir et veldig godt innblikk i hvordan vi har bygd dette landet, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) til NTB.
Navarsete opplyser at Riksantikvarens beslutning om de første elleve verneobjektene – fra Finnmark i nord til Vest-Agder i sør – blir fulgt opp med at forslag nå er sendt på høring om vern av ytterligere vel 50 veier. Hun er forberedt på at det i disse vernesakene – som også omfatter flere veier bygd etter 1980 – kan oppstå interessekonflikter.
– Det er viktig med en god dialog for å finne løsninger alle kan leve med. Hovedferdselsårer må det være mulig å modernisere slik at de er tjenlige, sier Navarsete.
Varderekke og ridevei
De elleve veiene som i denne omgang blir fredet, er gamle veier som er i statens eie og ikke i drift.
Disse er en varderekke og en kjørevei – Bæskades – i Alta og Kautokeino, Børselvfjellet (kjørevei) i Lebesby og Porsanger, Finnkongkeila (kjørevei) i Gamvik, Junkerdalsura (mellomriksvei) i Saltdal, Saltfjellet (høyfjellsvei) i Saltdal og Rana, Trondhjemske postvei (kjørevei, ridevei og bruer) i Gulen, Bratlandsdalen (kjørevei og tunnel) i Suldal, Vestlandske hovedvei (kjørevei) i Lund og Flekkefjord, Sørlandske hovedvei (kjørevei) i Flekkefjord og Kvinesdal, og Paradisbakkene (kjørevei) i Lier.
Stalheimskleiva og Rennfast
Riksantikvaren sendte i februar ut varsel om fredning av 66 veianlegg i Statens vegvesens eie, inkludert de elleve veiene der beslutninger om fredning allerede er tatt.
Fredningsvarselet fra Riksantikvaren omfatter både gamle og ganske nye veier, deriblant Stalheimskleiva i Hordaland og Rennfast i Rogaland. Stalheimskleiva er et veianlegg fra 1849. Rennfast – Rennesøys fastlandsforbindelse – ble ferdig i 1992. Andre kjente veier på denne lista er den gamle mellomriksveien Carl Johans vei i Verdal i Nord-Trøndelag, bygd i 1835, den gamle veien fra 1916 i Måbødalen i Hordaland, og den gamle og den nye Strynefjellsveien i Oppland og Sogn— og Fjordane. Disse to høyfjellsveiene er fra henholdsvis 1895 og 1978.