BERGEN: Stø, som forskningssjef ved Statens institutt for forbruksforskning, var opptatt av økt bevissthet om etiske, sosiale og miljømessige konsekvenser av vårt forbruk. Og han var ikke i tvil om årsakene: 85 prosent vår miljøbelastning skyldes bolig, biff og bil.

– Vi kan både isolere våre hus bedre og bruke varmepumper. Men hva hjelper deg når boligene i dag er 50 prosent større enn i 1985 og behovet for oppvarming dermed større. Før stod det et rom i huset kun til bruk julaften, ved konfirmasjoner og dødsfall. Ellers var det kaldt her. Nå forlanger de fleste å gå nakne rundt i husets i alle rom med 20 grader. Bilen er neste problem. Vi skal frakte våre barn hit og dit. Vi reiser mer og mer. Da jeg som 17 åring i Flekkefjord besøkte Kristiansand for første gang var det en stor reise. Ingen reagerer i dag over at en 17 åring besøker en annen verdensdel, sa Stø.

– Vårt forbruk av kjøtt bidrar til klimaendringer. Det må spises mer grønnsaker. Men det er problematisk å få forbrukerne med på tiltak som kan bedre miljøet, medgav forskningssjefen. Han pekte på moralismen som et problem.

– Vi reagerer gjerne når naboen finner det nødvendig å kjøpe en bil med firehjulsdrift, men reagerer kanskje ikke like mye når vi selv definerer behovet for det samme. Det blir fort moralisme, og det kan bli et hovedproblem i tiden fremover, fremholdt Stø. Han minnet om at arbeidet med å bedre klimaet ikke må føre til dårlig samvittighet hos foreldre som henter og frakter sine barn til forskjellige aktiviteter og tiltak.

– Hva den enkelte forbruker har av holdninger er viktige, men rammebetingelsene legges av andre aktører, og det er mer viktig.

I fjor oppgav to tredeler av de spurte at de den siste måneden hadde kjøpt miljømerkede varer. Dette ble svart ikke bare fordi det er politisk korrekt, men fordi det er en holdningsendring hos folk.

– Vi vet at økt bevissthet for bevaring av miljøet ikke uten videre fører til endrede holdninger hos forbrukerne. All erfaring og forskning viser at kampanjer og holdninger ikke er nok til å endre adferden. Det må først skapes muligheter, og disse skapes i første rekke av myndigheter, næringsliv og organisasjoner. Først da kan holdninger og verdier føre til endrede handlinger hos forbrukerne, sa forskningssjefen.

Han understreket at forbrukerne viser stor interesse for at noe skal skje med klimaendringene.

– Men ansvaret kan ikke legges på den enkelte forbruker, men i dialog med andre.

Stø minnet om at det er en økende bevissthet om miljømessige standpunkter hos forbrukerne.

– Folk har åpnet blikket for en balanse i sinnet, mente Stø.