Plastretur i krise – sier opp avtaler

Ordningen med plastretur er i ferd med å bryte sammen. Det kan føre til at over en million innbyggere må kaste plastsøpla i restavfallet fra 1. juli.

Publisert: Publisert:

Driftsleder i MBT Frode Holte og daglig leder i Maren, Hans Christian Hillesund. Fra 1. juli kan plastsøpla begynne å hope seg opp. Foto: Jarle R. Martinsen

  • Jan Oddvar Eide

LINDESNES: – Vi fikk oppsigelsen fra Plastretur AS i dag, sier Hans Christian Hillesund, som er daglig leder i Maren AS, renovasjonsselskapet til Lindesnes kommune.

Det var nettavisen Avfallsbransjen som torsdag avslørte oppsigelsene, og som har fulgt problemene i Grønt Punkt Norge. Selskapet har 85 prosent av markedet for gjenvinning av plastemballasje i Norge gjennom sitt selskap Plastretur AS.

Sa opp avtalene

Det samme rammer renovasjonen i Oslo, Grenland, Tromsø, Helgeland, Sortland, Øst-Finnmark og Glåmdalen, som til sammen betjener godt over en million innbyggere i over 40 kommuner.

Avfall Sør rammes ikke i første omgang, men selskapet administrerende direktør, Hans Georg Høgevoll-Garstad, sier de også er forberedt på at avtalen med Plastretur AS kan bli sagt opp i nærmeste framtid.

Avfall Sør rammes ikke i første omgang. Plastinnsamlingen fortsetter enn så lenge. Foto: Jacob Buchard

Økonomisk krise

Årsaken til kollapsen er økonomien. Grønt Punkt Norge peker på dårligere valutakurser, økte transportkostnader, mer søppel og høyere kostnader for å behandle plasten i Tyskland.

Kort fortalt finansieres plastgjenvinning i Norge av selskapene som selger varer med plastemballasje. Disse inntektene skal betale for innsamling, transport og sortering av plasten.

Avfallsselskapene og kommunene får betalt mellom 900 og 1300 kroner for hvert tonn plast som samles inn. Plastretur er også pålagt å til enhver tid ha penger nok til å drive systemet i et halvt år, beregnet til å være cirka 90 millioner kroner. Men ifølge nettavisen Avfallsbransjen måtte Plastretur i fjor selge unna pengemarkeds- og aksjefond for over 60 millioner kroner for å komme velberget gjennom 2019. Nå har Grønt Punkt Norge fått innvilget midlertidig fritak fra kravet.

Bryter sammen

Selskapet skriver til Fædrelandsvennen at «Plastretur har søkt om statlig støtte for å unngå at ordningene for innsamling og gjenvinning av plast bryter sammen».

Selskapet mener de er rammet av uforutsette kostnader på grunn av korona, som beløper seg til 58 millioner kroner i løpet av første halvår, og har søkt staten om 60 millioner. Alternativt en støtte på 45 millioner kroner, men da vil kun 30 prosent av plasten som samles inn bli gjenvunnet til plast, mot i dag litt over 40 prosent.

Vi må tro at nødropet vi sender med denne søknaden blir hørt, og at vi får driftsstøtten vi har søkt om i tredje krisepakke fredag, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Hun legger til at: «Vi vil jobbe hardt for å komme frem til en løsning. Vi er i dialog med myndighetene og har tro på at de vil se behovet og bidrar økonomisk for å unngå en plastkrise.»

Kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Foto: Grønt Punkt Norge/Beathe Scheldrop

Kutter kostnader

Hun opplyser at selskapet har økt inntektene ved å heve avgiften plastprodusentene betaler med opp til 152 prosent.

– Da er smertegrensen nådd for hvor mye vi kan øke prisen, sier Ljøstad.

For å redusere utgiftene prøvde Grønt Punkt Norge å få halvert betalingen kommuner og selskapene skal ha for å samle inn plasten i fire måneder. Samtidig varslet de at alternativet var å si opp avtalene med enkelte kommuner om gjenvinning.

Ba om dugnad

– Vi ba om en dugnad for å komme over krisen, men fikk ikke enighet, sier Ljøstad.

Nå bekrefter Grønt Punkt Norge at de sier opp avtalen med seks kommuner og selskaper som samler inn plast. I tillegg avslutter de avtalene med Maren AS i Lindesnes og Glåmdal interkommunale renovasjonsselskap, som var inne i en seks måneders oppsigelsestid for sine avtaler før de går over til konkurrenten Norsirk AS.

– Og hvis dere ikke får støtten?

– Det har jeg ikke svar på, men det kan bli flere oppsigelser. Jeg kan ikke svare på om Avfall Sør er på den lista. Det må vi komme tilbake til, sier Ljøstad i Grønt Punkt Norge.

Plast samles inn én gang i måneden i Krisiansand. Nå sier Samfunnsbedriftene at systemet ikke fungerer i Norge. Foto: Reidar Kollstad (arkivfoto)

– Systemet virker ikke

– Betalingen til kommunene og de interkommunale selskapene har vært uendret siden 2012. Og så inviterer Grønt Punkt Norge til «dugnad». Det har vi bedrevet i åtte år allerede.

Det sier Svein Kamfjord som er direktør for avfall og ressurs i Samfunnsbedriftene.

Han forteller de tilbød to løsninger som kunne hjulpet Plastretur gjennom likviditetskrisen.

Svein Kamfjord, direktør for Samfunnsbedriftene Avfall. Foto: Samfunnsbedriftene

Handler om andre ting

– Vi tilbød halv pris, men at de måtte betale tilbake neste år, når de er over kneika. Det avslo de med en regnskapsteknisk begrunnelse.

– Så foreslo vi at to sentrale ettersorteringsanlegg kunne selge deler av sin plast andre steder i markedet i en periode. Det ville gitt en større kostnadsreduksjon enn de hadde bedt om, og hadde løst likviditetskrisen. Men det ville de ikke. For det var den beste plasten, og den ville de ha selv, forteller Kamfjord.

– Vår opplevelse er at tilbudet til kommunene handlet om andre ting enn å komme over en akutt likviditetskrise, sier Kamfjord.

Beløpene det her dreier seg om vil ikke kunne redde Plastretur, sier han.

Han understreker likevel at Samfunnsbedriftene støtter Grønt Punkt sin søknad til staten om kontantstøtte og unntaket fra likviditetskravet på cirka 90 millioner.

Virker ikke

– Så hva oppfatter dere som den egentlige grunnen til Grønt Punkt Norges situasjon?

– Jeg skal ikke spekulere i det. Men Samfunnsbedriftene har lenge fortalt både Stortinget og regjeringen at det er behov for en grundig gjennomgang av hele dette systemet, som er fra midten av 90-tallet til midten av 2000-tallet. Det må tilpasses de nye målene for materialgjenvinning og sirkulærøkonomi.

– Jeg er redd for at det vi ser bare er et symptom på det vi har prøvd å si hele tiden. Men myndighetene lever i troen på at dette systemet fungerer bra. Det som skjer nå er et synlig bevis på at det gjør det ikke. Det har vært underfinansiert lenge.

Forurensers ansvar

– Hva er det som ikke virker?

– For det første er det kravene til materialgjenvinning. I dag er minstekravet 30 prosent. Men i 2025 øker det til 50 prosent. Så blir det 55 prosent i 2030. Det gjelder plastemballasjen. Totalt ønsker Norge og EU materialgjenvinning fra avfallet vårt opp til 65 prosent. Miljødirektoratet sier det krever at 70 prosent av plasten da må gjenvinnes. Det blir et enormt gap å lukke, når vi kun materialgjenvinner rundt 25 prosent i dag. Her må myndighetene ta tak. Kostnadene fordeles dit de skal: Hos dem som produserer og selger plast. De må ta ansvaret for produktet (plasten) i dets levetid. Vi må altså få strømlinjeformet dette systemet. Det er for mye som er uklart om hvem som har ansvar og rollene de har i systemet, sier Kamfjord.

– Dette er en systemkrise fremskyndet av korona, som jo er en flyktig krise i den store sammenhengen. Vi må ha en mer robust avfallshåndtering. Vi kan ikke vente på EU, og vi kan ikke være totalt avhengige av andre for å ordne opp for oss, sier han.

– Betyr dette at Grønt Punkt dekker seg bak koronaen?

– Dette er en situasjon de har satt seg i før koronakrisen. Og når det gjelder prisøkingen de viser til for importører og produsenter av plast, så ligger Norge på bunn i Europa. Selv etter prisøkningen på 152 prosent, så betaler de for eksempel bare halvparten av hva man må betale i Østerrike. Det er rimeligere fordi kommunal infrastruktur brukes, men det må ikke brukes som sovepute for å velte kostnader over på innbyggerne, sier Kamfjord.

– Nå sier Grønt Punkt at smertegrensen er nådd for dem som lager plasten?

– Det sier de nok. Men de prisene har altså stått stille i ti år. Selv om kostnadene for kommunene og selskapene som samler inn plasten har økt. Når man ikke sørger for at produsentene tar kostnadene jevnt og trutt over tid, så er det en feil i systemet. Når de gis muligheten til å dytte kostnadene over på andre, så er ikke systemet godt nok, da er ikke rollene og ansvaret tydelig nok. Det er bare en systemfeil som muliggjør det som nå har skjedd, sier han.

Tips eller tilbakemelding til journalisten?
Jan Oddvar Eide jan.oddvar.eide@fvn.no
Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.
  1. Plastavfall
  2. Avfall Sør
  3. Avfall
  4. Lindesnes
  5. Miljøpolitikk