— Han kommer omtrent hver morgen og kakker i vinduet. Jeg snakker ikke om forsiktig banking, forsikrer mor i huset, i Kobberveien på Tinnheia.
Etter bildene å dømme, er det en gråmåke som har lagt sin elsk på akkurat deres veranda.
Eller på katten Torvill, som i virkeligheten er hunnkatt.
Eller matmor, hvilket er mest sannsynlig..
For Sissel Dybing vedgår at måka, lokalt kjent som Kåre, stundom får mat på verandaen.
Så sent som dagen før vi snakket sammen, fikk Kåre servert kokt torsk.
— Den er rene geita. Spiser alt mulig, opplyser vertinnen, som ikke har sjekket kjønnet på den bevingede gjesten.
Uansett heter den Kåre, og er ganske tam til måke å være.
Fugl og katt
— Den kan godt spise fra hånda, sier Sissel, om fuglen som typisk var fløyet da vi spurte om å komme for å fotografere.
Heldigvis har Sissel Dybing fotografert.
På ett av bildene studerer Kåre og Torvill hverandres blikk.
— Her er det katten som er redd for fuglen. Ikke så rart, Kåre er ganske diger, sier hun som mater begge.
Kåres første ankomst til verandaen i Kobberveien er ikke av ny dato.
— Han har vært her i flere sommersesonger, med unntak av to eller tre. Vi tror i alle fall at det er Kåre som stadig vender tilbake.
— Hva synes naboene om den spesielle frokostgjesten?
— Ikke noe særlig. I alle fall ikke når han kakker på feil vindu.
Så ringer vi Sissels ektemann, Geir, for å høre om han deler konas entusiasme.
— Hva jeg synes? Kåre er en pest og en plage.
PS: Måkefotograf Rolf Johansen skal ha takk for artsdefinering av måka.