— Det bor mange familier med høy gjeld her, men jeg merker ikke noe til dårlige nerver, sier Anette Lindekleiv Olsen.
Sykepleieren i mammapermisjon trives umåtelig godt på Justneshalvøya, nybyggerstrøket der antall innbyggere øker uke for uke.
For én måned siden sørget hun selv - med bistand fra snekkeren i sitt liv - for å trekke snittalderen ytterligere ned. Da kom vesle Emma til verden.
Heller ikke den nyfødte stjeler nattesøvnen i det påkostede rekkehuset.— Vi sover veldig godt. Husbanklånet med fast, lav rente gjør det mulig, vi kunne ikke bodd her ellers. Vi har i grunnen råd til å reise og gjøre det vi vil, forteller 25-åringen, mens nurket i vogna sover like bekymringsløst.
37 prosent har høy gjeld
Kristiansand kommunes nye levekårsindeks, som Fædrelandsvennen omtalte mandag, forteller at Justnes/Justvik/Ålefjær er mest gjeldstynget blant de 40 levekårssonene.
Her har 37,1 prosent av husholdningene gjeld som overstiger tre ganger samlet inntekt. Deretter følger Dvergsnes med 34,7 prosent.
Det er nok ikke klattgjelda som råder i disse områdene.
— Det er nok ikke klattgjelda som råder i disse områdene, den som havner på bordet hos Nav med all verdens avbetalinger, påpeker rådgiver Per Gunnar Uberg, Kristiansand kommunes fagmann på befolkningsstatistikk.
Det viser seg nemlig at det slett ikke finnes noen sammenhengen mellom høy gjeld og dårlige levekår, snarere tvert imot.
— Til sjuende og sist er det folkene som bor der som sørger for levekårene. Derfor blir det så viktig å sikre at ingen områder av byen blir lite attraktive. De ressurssterke søker attraktivitet, noe som for eksempel var et argument for å beholde barneskolen på Mosby, nevner Uberg.
I hele kommunen, med 17.738 husstander, har 21,9 prosent høy gjeldsgrad.
Banksjefen bet også negler
Banksjefen i byens egen sparebank gjetter riktig på hvor gjelda er høyest. At Hellemyr ligger nederst på skalaen, der kun 15,2 prosent har gjeld over tre ganger inntekt, var ikke like innlysende.
— Gjeldsnivået henger selvsagt sammen med hvor det tilrettelegges for den type utbygging. Hellemyr og Vestheiene ville ligget høyt på lista da jeg vokste opp, nå har de konsolidert seg og ligger lavest, konstaterer Kenneth Engedal (49) i Spareskillingsbanken. - Men er det ikke sånn at dere fraråder gjeld over tre ganger inntekt?
— Det er den tradisjonelle tommelfingerregelen. Så må jeg skynde meg å legge til at hver enkelt kunde er gjenstand for individuell vurdering, man ser på betjeningsevne og tæreevne. Disse som har kjøpt ny bolig i et flott område har sikkert gjennomgått en kredittvurdering som tilsier at de kan bære over tre ganger inntekt, svarer banksjefen.
- Er det blitt vanligere å bryte regelen enn før?
— Nei, jeg tror dette har skjedd i alle generasjoner. Jeg var også der da vi etablerte oss, vi bet negler da vi satte opp bolig den gangen. Unge mennesker som skal inn på markedet i etableringsfasen støter oftere på grensen enn de etablerte. Når det er sagt, har bankene hatt forsvinnende lite tap på boliglån, fordi nordmenn flest prioriterer høyt å eie og ta vare på boligen sin.
Den ferske levekårsindeksen baserer seg på 2012-tall, som er de nyeste tilgjengelige.
- Må brukes med fornuft
Oppvekstsektoren i Kristiansand kommune bruker levekårsdata som ett av flere kriterier ved fordeling av ressurser mellom de 39 grunnskolene.
Det ligger en fare i at indeksen kan oppfattes stigmatiserende.
— Denne informasjonen er nyttig, samtidig er det veldig viktig å bruke den på en fornuftig og skjønnsmessig god måte. Det ligger en fare i at indeksen kan oppfattes stigmatiserende, samtidig er den nødvendig for at vi skal gi gode tjenester og treffe behovene riktigst mulig, forklarer seniorrådgiver Svein Tore Kvernes fra oppvekstdirektørens stab.
De har laget sin egen sosioøkonomiske indeks basert på tre variabler: Foreldres utdanningsnivå, grad av utflytting (0-15 år) fra bomiljøet, og andel barn av enslig forsørger.På indeksen, der 1,0 er gjennomsnitt for kommunen, scorer Presteheia skole best med 0,3, mens Tordenskjolds gate skole ligger i motsatt ende av skalaen med 3,7. ## — Meningsløst å rangere
Ut fra indeksen fordeles skoleressursene ulikt, uten at det blir dramatiske forskjeller.
— I et tenkt tilfelle, en skole med 350 elever, vil forskjellen mellom ytterpunktene utgjøre mellom en halv og én undervisningsstilling, opplyser Kvernes.
I tillegg har de en utjevningspott på 700.000 kroner som tildeles skolene etter levekårsindeks. For eksempel til å kjøpe inn skiutstyr, som ikke alle byens elever har tilgang på.
Seniorrådgiveren forklarer at indeksen bidrar til å justere forventninger som stilles til den enkelte skole, ettersom levekår og faglige prestasjoner henger tett sammen.
— Slike forhold gjør at det å rangere skolene utelukkende etter resultater blir meningsløst, siden elevenes utgangspunkt er så ulikt. I stedet bør man høyne forventningene i gode, og stimulere prestasjonene i svake sosioøkonomiske områder, påpeker Svein Tore Kvernes.
Slik er indeksen
Forklaring til tabellen: Jo lavere tall, dess bedre score. 1,0 er gjennomsnitt for alle skolene. Indeksen er basert på tre variabler: Foreldres utdanningsnivå, grad av utflytting (0–15 år) fra bomiljøet, og andel barn av enslig forsørger. Sist oppdatert i 2011.