— Kristiansand har i dag et enestående kulturtilbud med en bredde og mangfold som det er få kommuner av denne størrelsen forunt. Vi har svært gode og varierte tilbud for barn, ungdom, voksne og eldre. I tillegg til det som skjer på faste scener og i kulturbygg arrangeres det året rundt en rekke små og store festivaler her, sier en entusiastisk Bitten Graasvoll.
Den pensjonerte rektoren ved Norsk Fotterapeutskole ble selv gjort stas på da hun på forsommeren kjøpte billett nummer 600.000 siden Kilden teater- og konserthus åpnet dørene 6. januar 2012. Hun har for lengst blinket seg ut nye forestillinger og konserter for høstsesongen.
Kulturell storstue
— Kilden har gjort noe med kristiansanderne. Vi som bor her, har fått et bygg å være stolt av både arkitektonisk og ikke minst innholdsmessig. Byens kulturløft startet vel med etableringen av Nupen-parken (Otterdalsparken, red. anm.), Fisketorget, Bystranda og til slutt Kilden.
Kilden har gjort noe med kristiansanderne.
— Ved å gjøre byrommene mer tilgjengelige og attraktive, ble det også mer naturlig for folk å oppsøke og benytte seg av det som finnes her av kulturtilbud enten det dreier seg om museer, gallerier, klubber, konsertlokaler eller bibliotek.
Bitten Graasvolls favorittarrangement er Christiansands Protestfestival - som beskriver seg selv som en festival mot apati og likegyldighet og for engasjement og handling. Skulle hun trekke fram noe hun savner i Kristiansand, måtte det være en jazzklubb og flere skulpturer.
Mye kultur i oljebyen
Både Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand har større netto driftsutgifter i kultursektoren per innbyggere enn landsgjennomsnittet.
Ifølge Statistisk sentralbyrås KOSTRA-tall er oljehovedstaden i sørvest den mest kulturvennlige av de norske storbyene. Stavanger kommune brukte i fjor 3134 kroner per innbygger på kultur. På 2. plass kommer Kristiansand med 2401 kroner per innbygger, mens landsgjennomnittet var 2022 kroner.
— Bevisst politikk
— Vi har politikere som gjennom flere år har sett verdien i å ha et rikt kunst- og kulturliv. Mens det fremdeles var gode tider i oljebransjen, ble et godt kulturtilbud også brukt aktivt for å rekruttere arbeidskraft og få bedrifter til å etablere seg i Stavanger, sier kultursjef Rolf Norås.
Det er nå gått åtte år siden Stavanger-regionen i 2008 var europeisk kulturhovedstad. Oljekrisen har også påvirket kommuneøkonomien, og før sommeren måtte politikerne stramme inn livreima. Siden kultursektoren ikke har så mange lovpålagte oppgaver, kunne en ha grunn til å frykte at den skulle bli en salderingspost, men slik har det foreløpig ikke blitt.
— Kultursektoren er ikke blitt hardere rammet enn andre sektorer i kommunen. Det skyldes nok at kulturen tross alt står for en beskjeden del av kommunens samlede utgifter, og at behovet for gode opplevelser på fritiden er vel så stort i nedgangstider, sier Rolf Norås.
Av de fem storbyene er det ifølge KOSTRA-tallene Kristiansand som etter Stavanger setter av en størst andel av kommunens driftsbudsjett til kulturformål.
— Måten som inntekter og utgifter fra Kilden teater- og konserthus føres på, gjør at statlige tilskudd fremkommer som en del av kommunens kostnader i KOSTRA-tallene. Det kan delvis forklare at Kristiansand bruker så mye penger på kultur, opplyser økonomirådgiver Øyvind Stenvik Andersen i kultursektoren i Kristiansand.
Mer til idrett
Kommunenes kulturkroner skal går til å finansiere alt fra bibliotek, kulturskoler og museer til kulturbygg og idrettsanlegg. I snitt satte norske kommuner i fjor knappe 31 prosent av sine kulturbudsjett til idrett. Med unntak av Kristiansand velger alle storbyene å bruke mer enn landsgjennomsnittet på idrett og drift av kommunale idrettsanlegg.
Mens hele 38 prosent av Trondheims driftsutgifter til kulturen gikk til idrettsformål, var andelen i Kristiansand knappe 27 prosent.
Flere nye anlegg
Kristiansand var lenge dårlig stilt når det gjaldt idrettsanlegg, men har det siste tiåret bygd både ishall og 50 meters svømmehall med stupeanlegg.
— Kristiansand liker å kalle seg idrettsbyen, men jeg vet ikke om betegnelsen er helt dekkende. Etter en stor og god anleggsutbygging de siste 10 årene, er investeringene i idrettsanlegg i kommunen i ferd med å stoppe opp, sier daglig leder Geir Thorstensen i idrettsrådet i Kristiansand.
Ifølge Geir Thorstensen er det nå et stort behov for å vedlikeholde kunstgressbaner, eldre svømme- og idrettshaller seg. Selv om Kristiansand for drøye to år siden fikk ny 50 meters svømmehall med stupeanlegg, har de to største svømmeklubbene i byen fremdeles 80-90 prosent av sine treningstider og svømmekurs i små 12,5 meters basseng som skriker etter vedlikehold. Kapasiteten i flerbrukshaller er sprengt og friidretten har dårlige kår. Mindre idretter som frisbee, amerikansk fotball og baseball har stort sett måtte sørge for anleggene sine selv.
— Som den minste av landets større bykommuner tror jeg nok Kristiansand hadde vært tjent med å satse på interkommunale idrettsanlegg. Da ville en kunne fått ut flere spillmidler, og kunne spleist på driftsutgiftene med nabokommunene, sier lederen av idrettsrådet.
Slår ring rundt kulturskolen
Kulturskolen fremheves av flere partier som et viktig tilbud til kommunens barn og ungdom.
— Arbeiderpartiet ønsker et lokalt kulturløft i Kristiansand som særlig styrker kulturskolen og de regionale kultursentrene. Vi ønsker fortsatt å gi institusjonene i Kilden høye overføringer. Vi ønsker en lokal kunstpolitikk, der kunst i det offentlige rom styrkes. Skulpturer i Wergelandsparken kan være eksempler på det, sier Mette Gundersen (Ap).
Ny kulturskole
Høyres ordførerkandidat i Kristiansand vil prioritere nytt kulturskolebygg ettersom dagens lokaler er gamle, slitte og lite hensiktsmessige. Samtidig mener han det er viktig å opprettholde et godt kulturskoletilbud ute i bydelene.
— Jeg mener kommunen kan støtte idretten ved å sørge for at lag og klubber kan benytte kommunale anlegg til fornuftige priser til trening og arrangement. Det er viktig at det ikke kreves for stor leie for idrettsanlegg når det skal arrangeres store stevner, kamper og lignende, sier Harald Furre.
- Best på idrett
— Jeg er stolt av at Kristiansand kan vise til langt flere idrettsanlegg per 10.000 innbyggere enn flere av de andre store byene. Kommunen har 27 kunstgressbaner, uttallige ballbinger og 18 flerebrukshaller som det kan spilles håndball i, sier varaordfører Jørgen H. Kristiansen (KrF).
Ifølge Jørgensen er 83 prosent av barn og ungdom i Kristiansand mellom 6 og 18 år medlem av et idrettslag.