KRISTIANSAND: — Kontrakten er klar. Det er bare for Gabriel å signere, sier Pål Hennig-Olsen, administrerende direktør i familiebedriften. Han er klar til å ansette Gabriel på flekken, men det kan tidligst skje i juni etter nok en runde i retten.

For selv om Gabriel har vært i Norge i 12 år og har en sønn på tre år, og til tross for at Oslo tingrett nylig besluttet at utvisningsvedtaket var ugyldig, er hans fremtid usikker.

For Utlendingsnemnda anket dommen inn for Borgarting lagmannsrett.

Nemnda tror ikke Gabriel er fra Rwanda, selv om den rwandesiske ambassaden i London opprinnelig godtok ham som borger av Rwanda.

Og Hennig-Olsen Is vil ha ham fordi han er en dyktig fagmann og en særdeles trivelig kollega.

Det sier både Pål Hennig-Olsen og hans produksjonsdirektør Rune Haddeland.

— Vi trenger ham sårt, sier Haddeland.

GRATIS.

Siden 2000 har Gabriel Seckamana tilhørt produksjonsstaben hos Hennig-Olsen på svært spesielle vilkår:

Han har jobbet gratis.

For bedriften har ikke lov til å lønne ham fordi han ikke har arbeids- og oppholdstillatelse.

Lærlingkontrakten er signert representanter for Vest-Agder opplæringskontor og iskremfabrikken.

— Gabriel kom som lærling i automatikkmekanikk. Han besto svenneprøven med glans etter å ha laget en maskin som vender isbokser. Den brukes fortsatt, sier Rune Haddeland.

— Han er et unikum, både faglig og sosialt, sier Pål Hennig-Olsen.

Da Gabriel forrige lørdag ble kåret til «Årets kollega» blant de vel 200 i Hannevika, forsøkte han å si noe.

— Jeg ville si tusen takk, men bare gråt. Det var så stort.

Gabriel sier det er sønnen og kollegene på iskremfabrikken som holder ham oppe.

— Uten dem ville jeg ha vært kaputt for lenge siden, erkjenner han.

GLATTCELLE.

En onsdag i desember ble Gabriel hentet av politiet og plassert i glattcelle. Han slapp ti dager i fengsel ved å betale et forelegg på 5000 kroner for ulovlig arbeid.

36-åringen har ikke tall på alle nei han har fått fra norske myndigheter.

— Men jeg har aldri gjemt meg, understreker han.

I tingretten sa dommeren at Gabriel er blant 13 personer som har bodd i Norge i mer enn fem år, og hvor utvisning ikke er effektuert.

— Basert på språktest tror de jeg lyver. Testen besto i å snakke fransk. Jeg lærte språket på en fransk misjonærskole i hjembyen. De fleste som snakker fransk i Rwanda har belgisk sjargong fordi landet har vært belgisk koloni.

Gabriel flyktet fra Rwanda etter folkemordet i 1994 til daværende Zaire.

Etter noen måneder reiste han til Paris der han ble fortalt at mulighetene for arbeid var bedre i Skandinavia, og han kom til Norge i 1994. Flytende norsk har han lært etter to måneder i Oslo, fem år i Arendal og fagutdannelse i Grimstad, Risør og Kristiansand.

Utlendingsdirektoratets presseavdeling opplyser til Fædrelandsvennen at de ikke ønsker å kommentere enkeltsaker.