I lang tid har som kjent bo— og driveplikten vært et omstridt politisk tema. Politikere og «folk flest» har diskutert heftig både hensiktsmessigheten av å ha en slik bo- og driveplikt, og dersom man skal ha den; hvordan denne skal utformes. EU-domstolen har flere ganger, senest i 2007, slått fast at regler som pålegger en eier å bo på eiendommen sin er i strid med både EUs fire friheter og de internasjonale menneskerettighetene; blant annet kan nevnes den såkalte Festersendommen som gjaldt de danske bopliktsreglene.Med bakgrunn i disse klare uttalelsene fra EU-domstolen var det derfor ventet at også de norske reglene måtte liberaliseres som en følge av vårt EØS-medlemskap. Overraskelsen var derfor mildt sagt stor da regjeringen i høringsnotat 5. februar i år tvert om fremmet forslag om å innskjerpe reglene om bo- og driveplikt, ved å utvide plikten som sådan og samtidig innskjerpe mulighetene for å gi unntak. Jeg skal i det følgende kort skissere opp enkelte av endringsforslagene.Endringene som regjeringen nå foreslår rammer både tradisjonelle landbrukseiendommer, og en rekke såkalte «fritidseiendommer» langs sørlandskysten og landet for øvrig. Når det gjelder landbrukseiendommer ønsker regjeringen blant annet å innføre boplikt for utmarkseiendommer. Erverv av skogeiendom med mer enn 350 dekar produktiv skog skal være betinget av at eieren bosetter seg på eiendommen; dette kommer i tillegg til at det som nevnt skal bli vanskeligere å søke om dispensasjon og unntak fra bo- og driveplikten.Videre foreslår regjeringen at boplikten bare skal anses oppfylt ved at eieren er registrert i folkeregisteret som bosatt på eiendommen; dette innebærer at den eksisterende unntaksmuligheten ved å overnatte på eiendommen minst 50 % av tiden oppheves. Dette vil ramme en rekke «fritidseiendommer».Som kjent er boplikt innført i en rekke populære hyttekommuner, eksempelvis Lillesand og Søgne, for å motvirke at helårsboliger overtas av folk som benytter eiendommen til fritidsformål. Imidlertid kan foreldre etter dagens regler fritt overdra eiendommen til sine barn uten at dette utløser boplikt. Også denne unntaksmuligheten står nå for fall ved at regjeringen ønsker å åpne for at hver enkelt kommune selv kan bestemme om det skal gjelde et krav om boplikt dersom nærstående slektninger overtar eiendommen.I sum innebærer endringsforslagene en vesentlig og merkbar innstramming av reglene om bo- og driveplikt slik vi i dag kjenner dem.Si det si det; all den tid vi har en flertallsregjering bør det vel ikke komme som en overraskelse om forslaget blir vedtatt. I så fall bør det heller ikke komme som noen overraskelse dersom det blir en ny bitter strid om de norske reglene er i samsvar med EUs fire friheter og de internasjonale menneskerettighetene.