FARSUND: Fylkesmannen i Vest-Agder skal revidere forvaltningsplanen for Lister-strendene. Nordhasselvika er i dag et av Norges 37 ramsarområder – spesielle våtmarkssteder for fugl. Et av landets beste surfesteder er et verneverdig hekkeområde for sårbare fuglearter. Det er helårsforbud mot å surfe, kite og brettseile der.

— Forstyrrende effekt

Fylkesmannen i Vest-Agder mener de har bevis for at denne typen aktivitetet har en forstyrrende effekt på sjøfuglene i området. Det er ikke surferne selv helt enig i.

– Ingen har ennå klart å bevise at vi forstyrrer fuglene der. Man «antar» at vi gjør det, og bruker føre-var-prinsippet. Men store motorbåter kan kjøre i området, folk går tur med hunden sin på stranda og store tankskip passerer daglig rett utenfor. Det er bare et spørsmål om tid før det skjer en «Full City»-ulykke langs kystområdene her. Men det er man ikke så opptatt av. Det er brettseilerne og surferne som er problemet, med alt bråket vi lager, sier brettseiler Terje Tuft (40), og rister oppgitt på hodet.

Han drar det spesialdesignede brettet sitt ut fra bagasjerommet og skal til å ta ut et seil, før han stopper opp. Han kikker ut mot havet. Vindstyrken avgjør hvilket seil han velger. Bølgehøyden på Grettestø, eller «pisserenna» som stedet kalles, er allerede rundt tre meter. På værmeldingen varslet de vindstyrke opp mot 13 meter i sekundet. Som brettseiler må man ha tålmodighet. Det gjelder å vente på det perfekte «settet» med bølger.

– Fy fader, altså. Dette her blir grisebra. Kanskje årets beste dag hittil, sier Terje og gliser.

Han stripper ned til bare nettoen og drar på seg våtdrakta. «Pisserenna» er i ferd med å vise seg fra sin beste side. Han gjør noen kjappe tøyningsøvelser før han løfter bretter og småløper ned til vannet. Det tar ikke lange tiden før han får vind i seilet. Til slutt ser man ikke annet enn toppen på det lilla seilet bak bølgene. Han er definitivt i sitt rette element.

Politiet dukker opp

Men vindsurfingopplevelsene på Lista har ikke alltid vært like gode. Konflikten mellom fuglevernerne og surferne har vart lenge, og partene står steilt mot hverandre. I fjor ble Terje stoppet av lovens lange arm i Nordhasselvika. Naturoppsyn Olaf Landsverk passer på at ingen uvedkommende bruker stranda, og tar jevnlige stikkprøver. Han har flere ganger krevd navn og bilde av surfere og brettseilere som befinner seg på stranda.

Terje har vært en av dem. I fjor sommer ble han oppringt av politiet etter å ha blitt fotografert i våtdrakt i Nordhasselvika.

– Jeg fikk beskjed om at alt jeg sa kunne bli brukt mot meg, og at jeg gjerne måtte engasjere advokat.

Han ba om å få høre hva tiltalen mot ham gikk ut på. I løpet av samtalen ble det imidlertid klart at politiet ikke hadde bilder av seiling. De hadde kun fotobevis av menn i våtdrakter på stranda, og dermed ikke mye til sak.

– Jeg sa at jeg syntes det var så surt og kaldt på Lista på den tiden av året at alle burde ha på seg våtdrakt når de var ute. Politimannen måtte le litt da jeg sa det, han virket rett og slett flau over å ta en sånn telefon.

5500 kroner

Robert Torkildsen (36) fra Kristiansand var ikke fullt så heldig. Da han ble stoppet på stranda for to år siden, innrømmet han det straffbare forholdet og ble ilagt en bot på 5500 kroner. Men han nektet å betale boten. Torkildsen valgte like godt å ta saken til retten, som første brettseiler i Norge.

– For meg var det en prinsippsak. Jeg ønsket å prøve lovgrunnlaget for det forbudet som ble praktisert. I forskriften står det at fuglelivet er fredet mot enhver form for unødvendig forstyrrelse. Det står ikke eksplisitt at brettseiling er ulovlig. Jeg mente at brettseiling i det omfanget som ble praktisert ikke var en unødvendig forstyrrelse og dermed ikke ulovlig, forklarer Torkildsen.

Saken endte i Lister tingrett i sommer. Retten kom i sin dom fram til at «enhver form» favner vidt og omfatter brettseiling. Boten ble redusert til 4000 kroner, som han nå har betalt. Saksomkostningene slapp han å dekke selv. Brettseilermiljøet i Norge mobiliserte da en av deres egne gikk til rettssak. For dem handler dette om retten til å utøve idretten sin. Naturoppsyn Landsverk mener rettssaken i sommer har ført til at færre surfer i Nordhasselvika.

– Problemet med brettseilerne har roet seg litt det siste året. Det virker som om rettssaken i sommer har ført til at flere respekterer forbudet. Før var det periodevis mange surfere i sommermånedene, men jeg har ikke registrert noe ulovlig surfing det siste halvåret, forteller Landsverk.

Selv synes Terje det er merkelig at politiet bruker tid og ressurser på denne typen saker. Han får støtte av kamerat og brettseiler Per Christian Brodschøll, som selv bor på Lista.

– Politiet i Lister-regionen har lenge klaget over mangel på ressurser, men de tar seg tid til å jakte på brettseilere. Forstå det den som kan, sier Brodschøll.

– Hvorfor kan dere ikke bare surfe på Grettestø, hvor det er lov?

– Det er kun noen få dager i året der «bua» i Nordhasselvika er egnet for seiling. Forbudet mot å surfe der gjør at vi tar større sjanser i «pisserenna», og det er bare et spørsmål om tid før det skjer en ulykke der, understreker Terje.

– Men dere ser vel hensynet til fuglene?

– Vi forstyrrer ikke fuglene. De er ikke ute og flyr i det været vi surfer i, forklarer Brodschøll.

Norsk ornitologisk forening (NOF) er av en annen oppfatning. I løpet av de siste årene har fuglebestanden gått ned i de vernede områdene på Lista. Leder av ornitologisk forenings lokallag på Lista, Kåre Olsen, fører jevnlig tilsyn. Han er ikke i tvil om at surfing og brettseiling har en skadelig effekt.

- Fuglene blir skremt

– Sjøfuglene er veldig stedtro. Når de har funnet et sted med god næringstilgang, vil de være der. Brettseilerne gjør at fuglene blir skremt og trekker bort, kanskje ut på åpent hav. Dette er svært uheldig for fuglene, som er avhengig av ro og fred for å finne nok mat i den vanskelige perioden som høsten og vinteren er, sier Olsen.

Ifølge NOF er Nordhasselvika et viktig verneområde av flere årsaker. Først og fremst på grunn av artsmangfoldet. Per 2010 er det registrert 250 fuglearter i området. Ender og sjøfugl overvintrer der. I tillegg er det Listas viktigste rasteplass for vadefugler, hele 41 forskjellige vaderarter er observert her. Få steder i Norge kan vise til lignende antall i et såpass begrenset område. Sist, men ikke minst, er Nordhasselvika en viktig hekkelokalitet.

– Flere av vadefuglartene er gjerne tillitsfulle overfor mennesker. Til tross for dette er det påfallende å se hvor urolige og skremte de blir når brettseilerne kommer for nær stranda med stor fart og blafrende, fargesprakende seil. Når joggende og vandrende brettseilere og deres publikum i tillegg med jevne mellomrom skremmer opp flokkene som raster bortover stranda, sier det seg selv at tiden som fuglene får til næringsopptak og hvile, blir oppstykket og begrenset. Våre observasjoner viser også at brettseilerne skremmer rastende ender og sjøfugl, slik at de flyr ut av området, forklarer Olsen.

Brettseilerne nekter å godta denne forklaringen. De mener dokumentasjonen er for dårlig. Da det endelige vedtaket om forbud mot brettseiling, kiting og surfing i Nordhasselvika kom i 2008, var det etter mye fram og tilbake. Tidligere var det tillatt å surfe der i en begrenset periode. Men den ordningen opphørte da direktoratet foreslo helårsforbud, et forbud Miljøverndepartementet senere gikk inn for. På hjemmesidene til Fylkesmannen i Vest-Agder står følgende begrunnelse: «En rekke studier dokumenterer at brettseiling har en klart forstyrrende effekt på fuglelivet. Det er anslått en forstyrrelsesavstand på rundt 500 meter. Men dette er ikke et absolutt tall, og avstand vil for enkelte arter kunne være enda lenger. Forstyrrelsen kan påvirke fuglenes fysiologi og atferd. Forbud mot brettseiling, kiting og bølgesurfing anses som nødvendig for å bevare det rike fuglelivet og fuglenes livsmiljø i området.»

Erik Berglihn, styremedlem i Flekkerøy brettseilerklubb, mener disse konklusjonene bygger på mangelfulle rapporter.

- Tolker loven for strengt

– Studier gjort i Frankrike og England viser det stikk motsatte, nemlig at fuglene ikke blir forstyrret av brettseilere. I Danmark har man til og med lagt til rette for bølgesurfere, der forstår man verdien i denne turismen. Fylkesmannen tolker loven alt for strengt, det må gå an å vise skjønn. Det burde være fullt mulig å kombinere fuglevern og miljøvennlig vannsport, mener Berglihn.

Han får støtte fra stortingsrepresentant Peter Gitmark (H), som rister på hodet av hele saken. Han er selv en ivrig surfer og har ved flere anledninger tatt opp verneforskriften med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

– Hele saken er håndtert på en fryktelig dårlig måte. Det er et meningsløst tiltak. Dialogen med surfermiljøet har så å si vært fraværende. Vi er alle enige om at det er visse tidspunkt på året hvor surfing ikke er hensiktsmessig i Nordhasselvika, men det er andre tidspunkt hvor surfing ville vært helt uproblematisk, sier Gitmark.

Ordfører i Farsund, Stein A. Ytterdahl (Ap), er enig. Han mener det bør kunne gå an å åpne for bølgesurfing og brettseiling i perioder av året.

– Det er på tide å modernisere forvaltningsplanen. Det burde være fullt mulig å ta hensyn både til de sårbare fugleartene og bølgesurferne. Lista-halvøya har utrolige kvaliteter hva angår bølgedannelse og vindforhold. Da må vi åpne opp for at brettseilerne kan få litt adgang til de unike områdene, sier Ytterdahl.

Revisjon

Fylkesmannens miljøvernavdeling skal nå i gang med en revisjon av forvaltningsplanen for Lista-strendene. De har blant annet bestemt seg for å gjøre en grundigere undersøkelse av innvirkningen ulike typer ferdsel har på fuglelivet i Nordhasselvika, deriblant brettseiling.

– Vi ønsker å skaffe oss et godt kunnskapsgrunnlag for å avgjøre hva som er nødvendig for å ta vare på fuglelivet. Vernet veier tungt, siden regjeringen har gitt Nordhasselvika og flere andre områder langs Listastrendene den strengeste vernestatusen som finnes i Norge. I tillegg er områdene gitt internasjonal status som svært viktig våtmarksområde i Europa, forklarer Bjørn Vikøyr, senioringeniør hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

– Men betyr det at tidligere rapporter er for dårlige?

– Nei, forvaltningsplanen revideres med jevnlige mellomrom. Nordhasselvika er et av flere steder vi nå skal se på.

Vikøyr påpeker at det vil ta minst et par år før man kan konkludere med noe, men understreker at brettseilermiljøet skal inkluderes i prosessen.

– Vi skal lytte til hva de har å si og er åpne for at det kan være muligheter for å tillate en viss bruk. Men enn så lenge er det ulovlig å surfe i Nordhasselvika, påpeker senioringeniøren.

Men surferne er ikke interessert i å vente flere år. Mange av dem blåser en lang marsj i forbudet mot å surfe i Nordhasselvika.

– Det kommer folk hit på dagsturer helt fra Oslo. Det sier litt om hvor sterke krefter som er i sving. Og når vi er så dedikerte, bryr vi oss ikke om en fjollete regel. Vi er da for pokker ikke miljøsvin heller, sier Terje.

Han er tilbake fra første økt i «pisserenna». Beina, fingrene og leppene har fått en blålig farge. Han rister vannet ut av håret og gliser.

– Det er så sjuuukt bra. Fy, fader. Æ'rre mulig? Det æ'kke kaldt en gang.

Han har vært utpå i minst en time. Men han vil ha mer, dager som dette kommer ikke ofte. Han legger fra seg utstyret ved bilen, og finner fram en Red Bull og en sjokolade. I morgentimene fikk Terje bølgene for seg selv. Nå er det kommet flere til, fra Kristiansand og Oslo. En er på vei fra Stavanger. Terje forteller om hvordan bølgene «closer» og gir råd om hvilken seilstørrelse de nyankomne bør velge.

Den erfarne brettseileren har surfet og vindsurfet over hele verden. Men på de riktige dagene, når vinden blåser kraftig fra nordvest og bølger slår mot land, er det få andre steder som kan måle seg med Lista. Høsten er gjerne den beste tiden, men de mest dedikerte holder på til langt ut i desember og januar. På visse tidspunkt er Nordhasselvika helt unikt, men det er ikke snakk om mange dagene i året.

Prøveordning

Brettseilerne og surferne fikk i utgangspunktet tilbud om å få en prøveordning hvor de kunne surfe ved «bua» i Nordhasselvika ti dager i året, en ordning de selv var fornøyd med. Men forslaget ble trukket tilbake.

– Jeg hadde skjønt problemet hvis vi var 10.000 surfere som rente ned strendene her. Men det er snakk om ti-femten stykker på det meste, kun noen få dager i året. Det forstyrrer da ingen, sier Terje.

Han klargjør brettet for en ny økt i bølgene. Stryker fingrene over finnen for å sjekke at det ikke er noen hakk og drar opp glidelåsen på våtdrakta.

– Men husk å få med at vi er optimistiske. Tålmodighet er én ting, men du gidder ikke å holde på med vindsurfing hvis du ikke er optimistisk.

Fisketråleren er på vei inn i havna igjen. Bølgene er blitt større nå, vannspruten slår over steinmoloen i «pisserenna». På havet følger fire seil etter hverandre. De ligger utpå og venter, speider etter de rette bølgene. Så setter plutselig det lilla seilet fart. Terje har funnet bølgen sin. Han rir den lenge, nesten helt inn til steinmoloen, før han snur ut mot havet igjen. For å vente på det neste perfekte «settet» med bølger. Han er villig til å vente lenge. Surfere og brettseilere er vant til det.