”Hun er helt lik Byron, smiler og ler på samme måte

Jannicke Attard OSLO: — Hei, Ayanna, sier Jannicke Attard og løfter datteren på 13 måneder høyt opp i været. Det lille sjarmtrollet gir mamma en stor klem og et kyss på kinnet.

Hun smiler og ler og vakler på bein som akkurat har begynt å gå. Akkurat nå er dette lille mennesket det eneste som holder Jannicke Attard i gang.

Frikjent

Tirsdag hulket Jannicke høyt da juryformannen på vegne av juryen svarte «nei» på om Rafael Michelet var skyldig i å ha drept hennes sønn Byron (8 måneder). I et døgn lå hun, nærmest apatisk, i sengen sin i leiligheten hun har leid i Oslo under ankesaken.

– Jeg ble helt paff. Jeg tenkte «hva skjer», jeg ble helt sjokkert. Jeg var ikke forberedt på det i det hele tatt. Han er jo dømt to ganger før på de samme bevisene, sier Attard.

– Det siste døgnet har vært helt jævlig. Jeg tenker «dette skjer ikke meg, dette skjer ikke meg», sier hun.

Hun sier at de siste fem årene har vært meget vanskelige, og at hun har hatt mye mareritt. Også denne siste rettssaken beskriver hun som tøff.

– For dem er Byron bare et saksnummer, akkurat som om han var ingenting. Men han er sønnen min, sier hun.

STØTTE: Datteren Ayanna (13 mnd) er en viktig støtte for Jannicke Attard. Til høyre bistandsadvokat Kari Høgevold. FOTO: HILDE MOI Foto: Hilde Moi

Vil stå på

Attard sier hun har gått med en konstant skyldfølelse i fem år.

– Jeg beskylder meg selv for at jeg ikke gjorde noe med mistankene mine om at han hadde gjort noe med Byron. Jeg beskylder meg selv for å ha flyttet til Norge. Jeg burde ha blitt på Malta. Da hadde det ikke skjedd, sier hun.

– Og nå, når han er frikjent, føler jeg at folk peker på meg. De trenger ikke gi meg mer skyldfølelse enn jeg allerede har, sier hun.

24-åringen sier at hun også er provosert over at rettsprosessen har tatt så lang tid.

– Hvis noe skulle skjedd med meg igjen, vet jeg ikke om jeg hadde gått rettens vei med det. Det er ikke verd det. Ikke nok med at jeg mistet sønnen min, men de måtte ødelegge meg også, sier hun.

– Kommer du til å orke flere rettsrunder, dersom det blir aktuelt?

– Jeg kommer til å kjempe for at sønnen min skal få sin rettferdighet. Det kan gå mange år, men det gjør ikke noe, sier Attard.

Støtte

BESTEMOR TIL BYRON: Jannickes mor, Grethe Attard, orket i går ikke å gå inn i rettssalen. Hun satt på gangen. Heller ikke Jannicke orket å møte i retten. FOTO: HILDE MOI Foto: Hilde Moi

Hun drar hjem til Malta i dag, sammen med Ayanna, moren og broren.

– Det blir godt å komme langt vekk fra dette landet, sier hun.

Datteren kravler rundt på gulvet, og griper tak i mammas buksebein.

– Hvis jeg ikke hadde hatt Ayanna nå, som kommer og smiler til meg hver dag, da vet jeg ikke hva som hadde skjedd. Hun er en kjempestøtte. En skjønn liten jente. Hun er helt lik Byron, smiler og ler på samme måte, sier hun.

Attard sier at hun ikke har fått noe profesjonell hjelp de siste årene.

– Men jeg skal prøve å dra til psykolog. Jeg har en datter å passe på, så jeg kan ikke bare sette meg ned og stoppe livet mitt, sier hun.