Politibetjent Siv Tveit har ikke noen bastant forklaring på hvorfor det smalt.
— Men så langt er det mye som tyder på at personbilen kom over i feil side, sier hun.
En slik forklaring er dessverre typisk for ulykker i veitunneler. Det medgir Finn Harald Amundsen, Vegdirektoratets fremste trafikksikkerhetsekspert.
Tryggere
— Ellers er det statistisk sett tryggere å kjøre i tunneler enn på veier i åpent terreng. Noe av forklaringen er færre påkjørsler bakfra og fra sidene. Men når ulykkene først skjer i tunneler, så er det oftest i eller like innenfor tunnelmunningene. Da er det gjerne snakk om møteulykker med stygge utfall, sier Amundsen.
Han ser helst at det er rette veistrekninger i åpent terreng på begge sider av tunnelene.
— Hvis ikke kan svingen inn og ut gjerne oppleves i krappeste laget, sier han på generelt grunnlag.
Blending
I de fleste tunneler er det nå ekstra lamper nær tunnelåpningene for å lette overgangen fra mørke til naturlig lys.
— Dette har vist seg å redusere faren for blending med 30- 40 prosent, sier Amundsen.
Aftenbladet kjørte gjennom ti tunneler på den 22 km lange E 39-strekningen fra Flekkefjord til Moi i går. Den ene tunnelen var så kort at lys ikke er nødvendig. Ellers var det stort sett doble lamper like innenfor tunnelportalene samt enkelte som ikke virket.
Jernbane
De tre tunnelene langs Lundevatnet, derav ulykkestunnelen, var opprinnelig en del av den gamle Flekkefjordbanen som sto ferdig i 1904. Etter at Sørlandsbanen ble koblet sammen med Tronviktunnelen i 1944, ble de overflødige jernbanetunnelene ved Lundevatnet utvidet og gjort om til veitunneler.
Senere er tunnelene oppgradert med nye portaler og sterkere lamper. Veifarende flest opplever likevel tunnelene langs Lundevatnet som mørkere, smalere og mindre oversiktlige enn nyere og mer glattsprengte tunneler.
