SELVSTENDIGHET: I anledning av at Europa har fått en ny stat den 17. februar ønsker jeg å få komme med noen personlige synspunkter.Etter min forståelse ble den serbiske stat først opprettet som en vasallstat til Tyrkia (Ottomanriket) i 1840-årene. Serbia utformet da den såkalte naãertanie, som utgjorde landets utenrikspolitikk og gikk ut på å ha som mål en utvidelse av Serbias grenser på bekostning av andre folkegrupper på Balkan, og bli en stor maktfaktor i 1100-1300 tallet. For å underbygge denne storhetsidé har i lengre tid engasjert seg historieskrivere, politikere og kunstnere, og denne propagandaen oppfattes dessverre i dag som selve virkeligheten, da denne har vært med på å danne holdninger. Denne har slått tilbake som et ekko på gemyttene hos deler av folket i Serbia.Kosovo ble gjenerobret av Serbia i 1912. I 1937 fremla dr. Vasa Ãubriloviã en avhandling for de serbiske militære, der han lanserte sin tese om etnisk rensing av kosovoalbanere, som han benevner med det tyrkiske ordet arnaut. Hans ideer er videreført av flere andre, og under Kosovo-krigen i 1999 kunne man i praksis se manifestasjonen av denne ideologi, med store mengder kosovoalbanere drevet på flukt til Makedonia, Albania og Montenegro.Det at det finnes serbiske kirker og kulturminner fra middelalderen i Kosovo betyr ikke at det skulle være grunn til fortsatt okkupasjon. For la oss til illustrasjon ta en sammenligning: At Danmark bygget visse særegne kulturmonumenter i Norge før året 1814 — hva så?På grunnlag av Rudolf Steiners antroposofi har jeg personlig sympati med de slaviske folk. Steiner hevder at disse har en særlig kulturoppgave i menneskehetens fremtidige utvikling. Men som serber misforstår man sin kulturoppgave hvis dr. Vasa Æubriloviæs teser om etnisk rensing, eller motarbeidelsen av den nye staten Kosovo skal gjelde. Antroposofi som kulturimpuls vil utvikle kjærlighetens vesen som jordens egentlige misjon. Det forutsetter respekt av hverandres frihet og integritet.Male LaciSøgne