VENNESLA/OSLO: — Vi er ikke flinke nok til å ta barn og unges personvern på alvor i dag. I 2009 fremmet Personvernkommisjonen konkrete forslag for å forbedre situasjonen, og de må på bordet nå etter saken i Vennesla, sier Grimstad-ordfører Hans Antonsen (V) til Fædrelandsvennen.
Ifølge Senter for ikt i utdanningen, som tilhører Kunnskapsdepartementet, finnes det ikke noen oversikt over hvilke it-løsninger som tas i bruk i skolen, eller et overordnet opplegg for å kvalitetssikre de ulike løsningene i skolenes nettsystemer.
Sensitiv informasjon lå åpen på skolens nettsystem
Det er altså opp til hver enkelt skole og skoleeier som har kjøpt inn programvaren å stå for kvalitetssikringen, og det er fritt fram å hente inn de it-løsningene man ønsker. Det bekrefter seniorrådgiver Annette Grande.— Ifølge lovverket og forskriften er det bare skoleeier og skolen selv som kan ha ansvaret for risikovurdering av ikt-tjenester. Det kan ikke overlates til andre instanser, sier hun.
Det er også den enkelte skole og skoleeier som måivareta personvernet til sine ansatte, elever og foreldre/foresatte.
— Skolens personvernansvar har de siste årene økt betydelig, ettersom skolen behandler flere personopplysninger enn tidligere og at opplysningene i økende grad behandles ved hjelp av elektronisk teknologi. Omtrent samtlige skoler bruker i dag en læringsplattform, samt en rekke andre ikt-tjenester for å understøtte undervisning og administrasjon, sier hun.
Fremmet rekke forslag
Hans Antonsen satt i den regjeringsoppnevnte Personvernkommisjonen som leverte sin innstilling i 2009, og som så på den sårbare stillingen personvernet har i møte med ny teknologi. Her ble det lagt fram en rekke forslag til styrking av personvernet i skolen.
— Vi mente at hver enkelt skole skal ha en personvernansvarlig blant de ansatte. Vedkommende ville da ha hatt en sentral rolle i innføringen av Mobilskole i Vennesla videregående. Vi foreslo også at Utdanningsdirektoratet skulle ha spisskompetanse til å kvalitetssikre digitale læringsplattformer og elektroniske læringsverktøy.
I rapporten, som ble levert for fire år siden, heter det om læringsplattformene på nett:
«Noe av det som kan være problematisk med slike rom, er at de ofte er dårlig sikret mot at elevene legger ut sensitive opplysninger om seg selv eller medelever. Det er også dårlig innarbeidede rutiner for lagring og sletting, og det kan synes som om skolene og kommunene mangler tilstrekkelig teknisk kompetanse for å ivareta personvernet i slike systemer».
Regjeringens stortingsmelding nr. 11 fra 2012, som følger opp kommisjonens arbeid, kommenterer ikke disse forslagene.
— Jeg mener at Vennesla-saken gjør at disse forslagene må tas fram igjen, sier Hans Antonsen.
- Ikke godt nok
— Personvernet er ikke godt nok i skolen i dag. Vi må skjerpe sikkerhetskravene, både til innkjøper og til leverandør. Det er åpenbart en del programmer på markedet som ikke virker gjennomtestet, spesielt i samspill med andre systemer.
Han mener også at man må være kritiske til bruk av ny teknologi.
— Alle software-selskaper opplever sikkerhetshull, selv de store som Microsoft. Så man må ha en sunn skepsis til all software.
Har etterlyst plan
Svein Harberg (H) i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget sier at han i lang tid har etterspurt en helhetlig ikt-plan fra regjeringen.
— Det blir stadig flere nettsystemer og stadig flere personsensitive opplysninger i omløp, og en kontrollinstans med et overordnet ansvar er en spennende tanke. Kompetansen til å kontrollere systemene er ikke lett å få til i hver enkelt skole, sier Harberg til Fædrelandsvennen.- Dette er noe vi må ha stor oppmerksomhet på. Det som tas inn i skolen må kvalitetssikres, og jeg har etterlyst av statsråd en helhetlig plan for skolen.
— Hva tenker du om at en slik plan ikke finnes?
— Vi imøtekommer ikke behovet for å sjekke hvordan systemene fungerer, og vi ligger bakpå i dette arbeidet. Det handler også om hva minstekravet for kompetanse blant nye lærere skal være, og at de kan behandle informasjonen på en trygg måte, sier Harberg.
Det har ikke lyktes Fædrelandsvennen å få en kommentar fra Kunnskapsdepartementet på denne saken.