En av tre spurte mødre (32 prosent) svarer ja på om de har hatt seriøse tanker om å skille seg fra, eller forlate sin nåværende partner.
Det viser rapporten «Norgesmammaen 2013» som nettstedet Familieprat.no utgir i disse dager.
Mødre i aldersgruppen 31–45 år er de som i størst grad tenker på skilsmisse. Blant dem er andelen 34 prosent.
— Jeg får sjelden høre at han synes jeg er vakker
— Jeg føler at han ikke ser meg lenger. Jeg får sjelden høre at han synes jeg er vakker, sier «Mari» 32 år.
Hun deler sine tanker om hvorfor hun vurderer å skille seg fra mannen på nettstedet.
«Mari» og mannen har en sønn på 14 måneder, men nå er hun lei av at han ikke vil være med å ta ansvar for barnet i hverdagen.
— Jeg føler at jeg ofte er alene om å ta ansvar for vår sønns hverdag. Min mann stiller stort sett bare opp når det er tid for lek. Han vil ikke ta ansvar for bading, mat eller legging, forteller «Mari» og legger til:
— Jeg må dessuten ta alt ansvaret hjemme både når det gjelder vasking og rydding.
LES OGSÅ:
- Mange lever i forhold som er stabilt smertefulle
— Dette er dramatiske tall. Men mens det er slik at veldig mange tenker på skilsmisse, er det færre som går til det skritt og realiserer det, sier psykolog og parterapeut Sissel Gran.
Ifølge Gran går det i snitt seks år før par som sliter søker hjelp.
— Ideen om at norske par holder ut i kort tid før de tyr til skilsmisse, er altså ikke riktig. Mange kan leve lenge i forhold som man kan betegne som stabilt smertefulle, sier hun.
Hun synes heller ikke det er overraskende at skilsmissetanker er så hyppig representert hos denne gruppen av befolkningen, mødre med barn under 18 år.
— Vi vet at når forholdet utvides fra to voksne til familie så dukker en helt annen type konflikter opp. Det er ikke noe rart, hele verden forandrer seg jo når det kommer barn. Det blir skuffelser og partneren kan begynne å tenke «Du er ikke den jeg trodde» , sier Gran.
Er selv skilsmissebarn
— Umiddelbart tenker jeg at det ikke nødvendigvis er så overraskende at såpass mange tenker på dette, når vi vet den store andelen ekteskap som faktisk ender i skilsmisse. , sier professor Ingunn Størksen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger
Siden dette er en nyere undersøkelse vil disse kvinnene ha vokst opp på 70- og 80-tallet, påpeker Størksen.
— Mange av disse kvinnene vil selv ha opplevd at deres foreldre skilte seg da de var barn. Min forskning fra doktorgraden viser at par hvor en av partene har opplevd foreldres skilsmisse har dobbel risiko for skilsmisse, mens par hvor begge har opplevd foreldres skilsmisse vil ha trippel risiko for skilsmisse i voksenlivet sammenlignet med par hvor begge har foreldre som fortsatt er gift, sier hun.
Ifølge professoren kan det være flere årsaker til at man gjentar foreldres atferdsmønster.
— Når motgangen møter en, kan samlivsbrudd være en nærliggende og mulig løsning hvis man selv har opplevd dette hos egne foreldre som barn, legger hun til.
Størksen har følgende generelle råd å komme med til mødre (og fedre) som har skilsmissetanker:
— Prioritér tid med partner. Finn muligheter for voksentid hvor man legger bort ipader og telefoner. Det å pleie et parforhold tar krever tid og vilje. Det er ikke sikkert at man nødvendigvis lykkes med en ny partner hvis man syns det er krevende i det forholdet man allerede er i, sier hun.
Må komme overens
Undersøkelsen viser også at skulle det komme til brudd, og deretter nye familiekonstellasjoner, så er dette tankene norske mødre gjør seg:
Majoriteten (54 prosent) synes at det største problemet når to familier slås sammen, måtte være dersom barna ikke kommer overens med den nye partneren.
Det nest største problemet synes mødrene er om barna oppdras forskjellig av sine respektive biologiske foreldre (44 prosent) etterfulgt av at barna ikke skulle komme overens med hverandre (40 prosent).
En av fire ville være bekymret for at barna savner den forelderen som ikke er der.
Men at det skulle bli for trangt i det nye hjemmet, oppgir mødrene som et av de minste problemene når to familier slås sammen.
LES OGSÅ:
Om rapporten:
Norgesmammaen baseres på resultatene fra en statistisk kontrollert undersøkelse, som er gjort av undersøkelsesbyrået NORM; Research and Consulting AB, på oppdrag for Familjeliv Media. Undersøkelsen ble gjennomført online, via et såkalt "accesspanel", mellom den 22/3 og 2/4 2013. Utvalgsrammen for respondentene er mødre med hjemmeboende barn i alderen 18 år eller yngre. Undersøkelsen er landsrepresentativ og representerer et gjennomsnitt av befolkningen for den aktuelle målgruppen.
I undersøkelsen ble det spurt etter bakgrunnsvariablene alder, kjønn, mammaens alder, antall barn, barnet alder, sivilstand, region og størrelse på stedet de var bosatt.