KRISTIANSAND: — Vi fant hverandre via internett. Og vi utvikler partiet videre gjennom internett, sier Tale Haukbjørk Østrådal fra Kristiansand, som leder Piratpartiet i Vest-Agder.

Det startet med fildelingstjenesten Pirate Bay og bevegelsen rundt denne. Unge mennesker som delte musikk og film, og ble straffeforfulgt for brudd på åndsverksloven. Partiet kommer ikke fra fildelingstjenesten, men har utviklet seg parallelt med denne og til dels i det samme miljøet.

Lange diskusjoner senere, de fleste har foregått i ulike chat-forum, har det svenske Piratpartiet sitter i dag i Europaparlamentet og har fått avleggere i flere land.

Nå har en spire kommet ut av en fiberoptisk kabel og slått rot i Vest-Agder. Piratpartiet Norge vil ha din stemme til årets stortingsvalg.

Kjemper for åpenhet

— Hvorfor skal man stemme på et piratparti?

— Vi er en stor gjeng som bryr oss om saker som er litt bortglemt av de andre partiene. Datalagringsdirektivet er et eksempel, en sak vi opplever som en alvorlig krenkelse av vår frihet på nettet. Vi kjemper også for mest mulig åpenhet om offentlige data, for innsyn for borgerne, sier Tale Haukbjørk Østrådal, leder av Piratpartiet Vest-Agder.

Østrådal har det siste året studert litteratur i Berlin. Hun kommer hjem i god tid før valget.

Opphavsrett-kritikk

Piratpartiet har den uvanlige konstruksjonen, at bortsett fra kjerneprogrammet kan hvem som helst bruke tid i partiets nettbaserte løsning for utvikling av partiets standpunkter.

— Må man ikke være medlem for å være med å skrive partiprogrammet deres?

— Nei. Man må ha noen gode argumenter og ønske om å bruke tid på dette.

Partiet kjemper for programvare med åpen kildekode, for innsyn i offentlige data og vern om private data. Men de er mest kjent for sine angrep på tradisjonell forståelse av opphavsrett. Av denne grunn har mange utøvende kunstnere angrepet partiet.

— Jeg skjønner kritikken fra utøvende kunstnere veldig godt. Men vi tror det fins bedre og mer direkte måter for utøvende kunstnere å få mye igjen for det de gjør. I dag får de uansett bare en liten del av inntektene de genererer. Vi vil at folk skal kunne leve av kunst, men tror dagens systemer først og fremst favoriserer mellomleddene som omsetter kunsten, sier Østrådal.