VENNESLA: — Vi kvinner hadde ikke så mye vi skulle sagt. Det var ingen som spurte om meningen min, jeg fulgte bare etter, sier 91 år gamle Gerd Try Gundersen. Hun vokste opp i Høvåg, begynte å jobbe i ung alder og flyttet til Vennesla i 1954. — Stemmeretten hadde ikke så mye å si for oss. Tror du det, Klara? Spør Gerd.
Hjemmeværende med seks barn
— Nei, jeg hadde ikke mulighet til å jobbe. Jeg måtte se til barna, strikket og stelte hjemme, sier Klara Johansen (86) fra Vennesla, og hjemmeværende med seks barn mens mannen jobbet og forsørget kjernefamilien.
11. juni 1913 var Norge et av de første land i verden som innførte stemmerett for kvinner på lik linje med menn. Sterke kvinner som forfatter Camilla Collett (1813–1895) og kvinnesaksaktivist Gina Krog (1847–1916) banet vei og inspirerte kvinner til å bruke sine evner.
Frigjøring etter krigen
På Venneslastua er tre generasjoner kvinner, og en mann, samlet for å snakke om betydningen av grunnlovsendringen for 100 år siden. De eldre mener kvinnefrigjøringen først gjorde seg gjeldende etter frigjøringsdagene fra 1945 og fremover.
— Det var et skille før og etter krigen. Valgfriheten vår ble større, mener Gerd.
— Det var mye fattigdom før krigen, bemerker Klara.
- Høyere status
— Enig. Jeg vil si fra 1960-tallet fikk kvinner økt status og en mer delaktig samfunnsrolle, ikke minst politisk, sier Høyre-mannen Odd Torsøe. 75-åringen vokste opp på Oksøy fyr.
I stortingsperiodene fram til 1945, satt det aldri mer enn tre kvinner på tinget.
— Samfunnet har endret seg veldig. Nå har kvinner lik mulighet til utdanning og jobb. De er også mer engasjerte og bevisste på sine valg, mener Hilde Voreland, 49 år og vikarierende daglig leder på «Stua».
Norge var et forbilde
Før krigen og oljen som gjorde Norge styrtrik, besto hverdagen i hardt arbeid.
KrFs Celina Hagen har en forestilling om hvordan det var. 22-åringen mener stemmerettsjubileet må ses i et internasjonalt perspektiv.
— Kvinner har i mange land fortsatt ikke stemmerett. Her var Norge et forbilde, fordi vi var tidlig ute, sier Hagen, til daglig ansatt i National Oilwell varco.
Hagen har lest gamle husmorregler og ble provosert over kvinneundertrykkelsen.
- Har hatt betydning
— Kvinner har vært med på å utvikle samfunnet vårt. De må ikke bli sett på som et objekt, understreker hun.
75-årige Signy Wilhelmsen fra Vennesla var i jobb fra hun var 15 til 25 år. Etter å ha fått og oppdratt sine barn, ventet 14 nye år i arbeidslivet.
— Stemmeretten har hatt betydning, mener Signy.
— Norge hadde vært et fattigere land uten like muligheter og rettigheter for kvinner og menn. kvitterer Odd Torsøe.
— Jeg kan ikke se for meg at kvinner i dag skulle vært mindre representert i samfunnet. Det ville vært helt forferdelig, mener Celina Hagen.