Flere titalls frivillige deltok i letingen etter de to foreldreløse elgkalvene. Her henger trollgarnet og venter på elg-fangst. Foto: Rune Blix
Harald Støyl og Erik Priebe holder den ene kalven godt fast, etter at den er frigjort fra trollgarnet.
Dyreparken-veterinær Rolf-Arne Ølberg med ku-kalven forrige onsdag. Hun har fått beroligende og klargjøres for transport til Dyreparken. Foto: Rune Blix

— Dessverre hadde den lille oksen vært for lenge uten mor. Den var forkommen. Den døde her i Dyreparken natt til onsdag. Men den lille kukalven er i fin form. Den gleder vi oss til å beholde, for vi trenger nye og friske elg-gener, sier dyrepasser Rikke Iduna Jansen.

Redningsmannen Blix

Rune Blix, leder av Viltnemnda i Lillesand, er den store redningsmannen. Det var han som syntes det ble for galt å gå ut i skogen og skyte to elgkalver som hadde levd i bare seks-sju uker.

— Mora måtte avlives etter skadene hun pådro seg da hun falt ned i et dypt hull ved Justøykrysset på gamle E 18. Jeg sa til media at kalvene også måtte finnes og avlives. Men vi hadde ikke hjerte til det, forteller Blix.

Dyreparken-veterinær Rolf-Arne Ølberg med ku-kalven forrige onsdag. Hun har fått beroligende og klargjøres for transport til Dyreparken. Foto: Rune Blix

Han ringte Dyreparken. De har elgsøsknene Odin og Oda og var interessert i nytt arvestoff. Dermed begynte det som skulle bli en jakt som varte i dagevis og til slutt involverte nesten 20 frivillige. Noen fra lokalbefolkningen på Skalle og Sangereid i Lillesand, noen lokale jegere og noen fra Dyreparken.— Onsdagskvelden kom veterinær Rolf-Arne Ølberg med bedøvelsespil fra Dyreparken. Vi traff oksekalven, men den løp bare rusa videre, forteller Blix.

Trollgarn fisker elg

Dagen etter kom han på Harald Støyl som driver hjortefarm ved Tjore i Grimstad. Han foreslo å bruke nett.

— Du kan fiske elg med trollgarn, viste det seg. Vi visste et sted vi hadde sett de to små ofte. Vi hengte opp garnene, og folk lå i skjul for å sikre. Deretter gikk vi gjennom området med elgbikkje. Kukalven kom susende, rett i nettet, forteller Blix.

Harald Støyl og Erik Priebe holder den ene kalven godt fast, etter at den er frigjort fra trollgarnet.

Veterinær Ølberg ga beroligende, før transport til karantenestall i Dyreparken.— Oksekalven så vi ikke. Vi hadde merket at den var tynn og liten, og fryktet det verste. Lørdag ble den plutselig sett i boligområdet Kroksteinåsen. Vi fattet nytt håp, forteller Blix.

Søndag ble kalven sett på nytt - i det samme området hvor søsteren ble fanget.

— Da var vi vel 15 til 20 personer. Det var bare å få ut trollgarnene igjen. Jammen kom den rett i garnet, forteller en glad Blix.

Den ble gjenforenet med sin søster i Dyreparken, og det så ut til å gå greit med den, selv om den var forkommen. Men det gikk altså ikke. Kun søsteren lever nå.

- Gjør det gjerne igjen

— Du har gjort litt av en innsats, utover det vanlige for en i viltnemnda?

— Jeg gjør det gjerne igjen, og det var veldig moro at så mange ville være med å hjelpe. Mange har gjort en stor jobb. Kalvene hadde ikke greid seg i det fri uten mor, og man skyter ikke såpass unge dyr med lett hjerte. Jeg synes dette var vel verd innsatsen, selv om oksekalven døde. Nå håper jeg bare fortsettelsen blir bra og at vi kan se kukalven vokser opp, sier Blix.

Ingen får besøke henne før Mattilsynet og Miljødirektoratet har godkjent at Dyreparken kan overta.

— Jeg har tre døtre, Dyreparken må bare ringe hvis de trenger navn, avslutter Rune Blix.