— I sommer skal jeg vaske huset utvendig, ordne i hagen og rydde oppover her, sier Rie Lukowski (59) og peker oppover lia hjemme i Bjørndalsheia.
Hun er jurist i internasjonale menneskerettigheter og har tilbrakt nesten halve livet i utlandet. Denne gangen kommer hun fra Liberia, der hun er stedlig representant for den svenske organisasjonen Kvinna till Kvinna, som jobber med fred og likestilling.
Et liv på reisefot
Egentlig heter hun Anne-Marie, vokste opp på Skjælland i Danmark og er kalt Rie siden første klasse.
— Jeg tror ingen vet hva jeg heter, ler Lukowski, som først utdannet seg til sosialpedagog i Danmark. På et seminar møtte hun sin kommende mann, en nordmann. Første stopp var Oslo, deretter en jobb i barne- og ungdomspsykiatrien i Tana i Finnmark.
I 1985 reiste familien, som nå var blitt tre, til Zambia, for Norad. Her var hun med å bygge opp et treningssenter for yrkesfag for ungdom. Det ble fem fantastiske år i Afrika.
Etter en mellomstasjon i familievernet i Vennesla ble utferdstrangen for stor. I Uganda ble hun rådgiver i rehabilitering for Norges Handikapforbund de neste to år. Så fulgte nok et hjemmeopphold som flyktningkonsulent i Songdalen og et flyktningprosjekt i Kristiansand.
Jurist som 50-åring
Men det var da hun jobbet med et gatebarnprosjekt i Lesotho at interessen for menneskerettigheter ble vekket.
— Barn er en utsatt gruppe og deres rettigheter krenkes rundt om i verden daglig, sier Lukowski.
Julen 2004 var hun nyutdannet jurist ved Universitetet i Oslo, 50 år gammel. Og dro rett til Liberia som Country Director for et danskstøttet utdannelsesprogram for barnesoldater.
— Jeg trivdes veldig godt og liker utfordringer. Men det er tøft å komme til et land etter en borgerkrig. Ingen stoler på hverandre og det er mye posttraumatisk stress, sier hun.
Under sin andre periode i Liberia hadde hun ansvar for kapasitetsoppbygging av sentraladministrasjon, sykehus, skoler og yrkestrening i et danskstøttet prosjekt.
Midtøsten
Inn i mellom hadde hun hatt en toårsperiode i Midtøsten, med utsikt over Øst-Jerusalem fra leiligheten på Oljeberget og jobb på Vestbredden med et psykososialt program for barn og unge. Mens hun kunne kjøre gjennom checkpoints, sto palestinere i lange køer. Forholdene gjorde inntrykk.
— Det er ikke slik vi skal leve med hverandre, sukker menneskerettsjuristen, som har Nelson Mandela som sitt store forbilde.
Om hun kommer hjem når nåværende kontrakt går ut i 2015, er usikkert.
— Jeg trives godt og har flotte kollegaer, og jeg holder på å ansette flere, så det er stor sjanse for at jeg fortsetter, sier hun. Men kommende jul, den skal tilbringes i Malawi der datteren Sille Lukowski (32) er bistandsarbeider.
— Hvor vil du bo når du en gang blir pensjonist, da?
— Sør-Afrika, kanskje.