— Problemene står i kø og vi har en krevende tid foran oss, sier Tormod Stavenes, regiondirektør i Utlendingsdirektoratet (UDI) region Sør.
Mottaksledere fra hele regionen var samlet på Hotell Norge da UDI-direktør Frode Forfang via Skype (videooverføring) orienterte om bakgrunnen for den akutte situasjonen: På landsbasis er det kommet 28.000 nye asylsøkere hittil i år. Antallet er det høyeste noensinne, og samtlige ordinære mottaksplasser er i realiteten fulle. Presset er derfor stort på å opprette midlertidige mottaksplasser.
— Situasjonen er mye mer kritisk enn folk har forstått. Uansett scenario er det et stort gap å fylle. Behovet for neste år ligger på 100.000 nye mottaksplasser, slår Forfang fast.Den ekstraordinære situasjonen krever ekstraordinære løsninger, og blant de som vurderes, er brakkeløsninger og floteller.
- Alt går så fort
UDI har også kuttet på anbudskravene for å gjøre det enklere for tilbyderne. Flere av mottakslederne fryktet det utviklet seg et A- og B-lag i bransjen, og var opptatt av at alle som ønsker å drive mottak blir stilt overfor de samme faglige kravene for driften.
— Jeg er skeptisk når det dukker opp uerfarne aktører, og det kommer asylsøkerne med en bagasje hinsides enhver erfaring, også for oss som har drevet på med dette en stund, påpeker Ragnhild Håland Thomassen, mottaksleder i Lillesand.- Kommer det en sak der, går det ut over oss alle, supplerer Kåre G. Sørensen, daglig leder i stiftelsen Sana, landets tredje største operatør av asylmottak.
Tormod Stavenes sier det er en stor utfordring at de ordinære mottaksplassene er fulle, og at folk blir værende på akuttplassene, slik situasjonen er på Åros i Søgne.
— Hovedpremisset for en akuttplass er seng, mat, noen klær og tilgang på legehjelp. I går fikk jeg en telefon om at noen kun hadde fått utdelt sandaler. I ett tilfelle ble avtalen om akuttmottaket signert mens fulle busser med de som skulle bo der allerede var underveis. Alt går så fort. Det er problematisk. De som jobber i akuttmottak har mer enn nok med å holde nesa over vann, sier Stavenes.
Frykter prostitusjon
Regiondirektøren viste til at risikobildet med akuttinnkvartering er omfattende, ikke minst når boformen trekker ut i tid.
— Da utfordres dagens regler, som skoleplikten. Vi lager et slags parallelt mottakssystem. Et annet vanskelig spørsmål er penger: noen av asylsøkerne har egne midler, andre ikke. Det gir en maktubalanse, og risikoen er at det utvikler seg en svart økonomi. I dette bildet er prostitusjon noe vi frykter. Derfor er det viktig at det kommer på plass en «pengepakke» også for denne gruppa, sier Stavenes.
Mottaksleder Ragnhild Håland Thomassen påpeker også behovet for mer kunnskap om hva situasjonen krever, ikke minst fra kommunenes side.
— I Lillesand hvor jeg driver, er de både flinke og positive, men enkelte steder vet ikke politikerne en gang at det er forskjell på å bosette flyktninger og asylsøkere. Vi ser også at det kommunale byråkratiet maler langsomt, mens vi som jobber i denne bransjen er vant til å snu oss raskt, sier hun.
PST: - Vi vet ikke nok om de som kommer
PST (Politiets sikkerhetstjeneste) er bekymret over at registreringen av nye asylsøkere er blitt forenklet.
— Vi vet ikke nok om de som kommer. Den akutte situasjonen som har oppstått ved at så mange kommer samtidig, gjør at en mer omfattende registrering uteblir. Det bekymrer oss.
Uttalelsen fra PST kom i forbindelse med et foredrag om radikalisering for mottaksledere i regi av UDI region sør på Hotell Norge onsdag.
Seniorrådgiver Nina B. Lindekleiv i UDI sier det er Politiets Utlendingsenhet (PU) som står for den aller første registreringen av nyankomne.
— Det er riktig at den er mye enklere nå enn før, vi kaller det en miniregistrering. Det er også slik at asylintervjuene trekker ut i tid, gjerne til 7-8 måneder etter ankomst, sier Lindekleiv
- Handler om gruppedynamikk
Representanten for PST, som ikke ønsker navn eller bilde publisert, orienterte om hvilke tegn på radikalisering mottakslederne skal se etter.
— Lukker noen døra og sitter og ser på jihadistvideoer utover natta, eller snakker mye om haram (forbudt, moralsk forkastelig, ifølge islam), skal dere være på vakt. Er de hissige, er det noe i oppførselen deres overfor andre som gir grunn til uro? Gir de uttrykk for hat mot vestlig kultur? Alt dette kan være tegn på at en radikaliseringsprosess er i gang, sier PST-representanten.
Klassiske kjennetegn på radikalisering er et ensidig verdensbilde hvor det ikke er rom for alternative perspektiver, at det er nødvendig med drastiske handlinger for å nå sine mål, og at hensikten helliger midlene. Karismatiske ledere, enten på nettet, i moskeen eller i en kompisgjeng, kan bidra i prosessen.
— Det handler om gruppedynamikk, og den kan komme både fra internett, sosiale medier og utenlandsopphold, påpeker PST-representanten.