I neste års statsbudsjett har Regjeringen satt av 100 millioner kroner til et forprosjekt til det som blir Norges største universitetsbygg.
Det nye forsknings— og undervisningsbygget for livsvitenskap, kjemi og farmasi skal bygges i Gaustadbekkdalen mellom Blindern og Rikshospitalet, og blir på 66.000 kvadratmeter. De samlede kostnadene frem til byggestart i 2016 anslås til 200 millioner kroner, skriver Aftenposten.
Kan drive moderne forskning
— Oslo og Norge vil gjennom dette bygget få muligheten til å drive moderne forskning innen livsvitenskap og biologi på et høyt internasjonalt nivå. Det vil samtidig gjøre oss i stand til å henge med i den fantastiske utviklingen som foregår på dette feltet, sier Knut Fægri, viserektor ved Universitetet i Oslo.
Universitetet huser i dag over 1000 forskere og vitenskapelig ansatte. Livsvitenskap er Universitetets største satsing.
Det nye «superuniversitetet» blir liggende mellom campus på Blindern, Oslo universitetssykehus, Institutt for informatikk og SINTEFs laboratorium for nye materialer, som alle ligger i kort gangavstand fra hverandre. I tillegg befinner 90 prosent av alle bioteknologiselskaper i Norge seg i Oslo.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Smelter sammen
— I moderne vitenskap ser at vi at de ulike fagfeltene nærmer seg hverandre. Den store ideen bak dette bygget er å integrere og dra vekselvirkninger på tvers av de ulike fagfeltene. Hvis vi skal angripe de viktige spørsmålene i årene fremover, vil det kreve tverrfaglige samarbeid og det vil vi få her, sier Fægri til Aftenposten.
Livsvitenskap-miljøene i Oslo ble i 2008 av tidsskriftet Genome Tehcnology rangert blant de 20 mest lovende forskningsklynger i verden innen bioteknologi.
Dagens undervisningsbygg for kjemi og farmasi er likevel både gamle og uegnet til å drive moderne forskning. Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt Statsbygg oppdraget med å bygge det nye livsvitenskapsbygget.
— Bygget vil bli unikt på grunn av sin funksjon og sitt innhold. Det vil blant annet bli ganske laboratorieintensivt, med forskningslaboratorier og undervisningslaboratorier. Kjennetegnet ved bygget vil være størrelse og kompleksitet. Det stiller store også krav til spesialfag og tverrfaglighet, sier Morten Danielsen, prosjektsjef hos Statsbygg.
Les også:
UiA - en høyskole?
Osloarkitekter til topps
31 tverrfaglige prosjekteringsgrupper fra hele Skandinavia søkte om å få delta i en plan— og designkonkurranse for nybygget.
Den kampen vant Oslo-arkitektene RATIO Arkitekter AS med prosjektet «Vev». Etter planen skal et forprosjekt vært ferdig i 2016.
Studenter utestengt fra UiA etter fusk
Bygget er tegnet over tre plan, med to tilhørende tårn. Førsteetasje vil bli et vrimleområde, mens de to neste etasjene vil bli kontorer, auditorier og laboratorier. Prosjektlederen i Statsbygg mener det nye livsvitenskapsbygget vil bli helt unikt.
— Bygget slik det er tegnet, har en god og funksjonell løsning. Med tusen ansatte og 1500 studenter har også orienterbarhet og mulighet for intern kommunikasjon og samhandling vært viktig. Utvendig er koblingen mellom landskapet ute og inne også unik, med arkitektoniske kvaliteter både med tanke på materialbruk og plassering på tomten, sier Danielsen.
Les også:
UiA er nummer fem
Ferdig om seks år
Hvis alt går på skinner skal bygge kunne stå ferdig rundt 2020. De 3,5 milliardene som bygget vil koste skal utelukkende dekkes av staten. I tillegg kommer kostnader til brukerutstyr.
— Samfunnsmålet med et slikt bygg er å sikre Norge konkurransekraft innenfor dette fagområdet. Bygget skal legge til rette for fremtidsrettet utdanning, innovasjon og forskning. Samtidig er dette et veldig kompleks bygg, blant annet på grunn av sine mange laboratorier, med omfattende og spesielle tekniske løsninger, sier Danielsen.
Følgende står bak vinnerutkastet til det nye livsvitenskapsbygget:
Ratio arkitekter AS
Erichsen & Horgen AS
MOE AS
Ingeniør Per Rasmussen AS
Arkitekt Kristine Jensens Tegnestue AS