Forsvarer Sveinung Søndervik Johnsen sier den somaliske kvinnen i 30-årene ikke har tatt stilling til straffskyld. Saken kommer opp på nyåret.
— Da vil hun forklare seg om hvorfor ting skjedde som de skjedde, sier Johnsen til Fædrelandsvennen.
Tre års fengsel
Det er straffbart å bortføre et barn etter vedtak om omsorgsovertakelse. Strafferammen er fengsel inntil tre år. Høyesterett har de senere årene skjerpet straffene.
I mars 2013 vedtok Fylkesnemda at Barnevernstjenesten i Lister skulle overta omsorgen for jenta som da var seks måneder gammel. Da barnevernet skulle hente henne, var både hun og moren søkk borte.
— I avhør har tiltalte forklart at datteren er sendt ut av Norge, sier politiadvokat Liv Versland Seland.
Dømt for mishandling
Kvinnen i 30-årene kom til Norge som flyktning på familiegjenforening i 2010, sammen med sine tre barn. Ektemannen var kommet tidligere. I Norge fødte hun et barn til.
I 2011 grep barnevernet inn etter at et av barna hadde fortalt læreren sin om at hun ble utsatt for vold av foreldrene. Barna ble tatt ut av hjemmet og plassert i ulike tiltak. Barnevernet fikk senere omsorgen for dem.
I tingretten ble faren dømt til ett års fengsel for å ha slått og sparket barna sine. Moren ble i en ankesak dømt til 90 dagers fengsel, der 60 dager måtte sones.
Hun nektet straffeskyld, og forklarte at hun ikke gikk over grensen for hva som var lovlig i Somalia og at hun ikke hadde kjennskap til det norske forbudet mot å slå barn.
Forsøkt sporet
Moren skilte seg og fikk i 2012 et femte barn med en ny mann. Det er denne jenta hun nå er tiltalt for å ha bortført.
Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig, og faller bort innen seks uker. Da det ble klart at mor og barn var borte, ble det mobilisert for å finne dem.
— Moren og nettverket rundt henne opplyst tidlig at hun jenta var vel i varetatt. Samtidig fikk vi opplysninger om at moren var observert med barnet. Vi lette aktivt etter jenta i disse ukene, og sjekket blant andre helsestasjoner. Vi samarbeidet også med politiet i håp om å finne jenta, sier leder for Barnevernstjenesten i Lister, Mette Madsen, til Fædrelandsvennen.
Politiadvokat Liv Versland Seland opplyser at mor og barn ble meldt savnet. En rekke vitner ble avhørt og moren forsøkt sporet gjennom mobiltelefonen sin.
— Hun dukket opp 4. juli 2013 uten datteren, sier politiadvokaten.
Tror på mor
Politiet har ikke gjort flere forsøk på å spore opp datteren. Barnevernsleder Mette Madsen sier saken nå er avsluttet fra barnevernets side.
— Vi har jevnlig kontakt med moren gjennom samvær med de fire andre barna vi har omsorg for, og har i ettertid ikke gjort noen anstrengelser for å finne barnet. Vi tar bare tatt til etterretning og tror på mor når hun sier om at hun er plassert på et trygt sted i utlandet, sier Madsen.
- Mange somaliere har ikke tillit til barnevernet
— Det må ikke bli slik at ekstremister og veibomber føles mye tryggere enn barnevernet, sier Abdullahi Mohamed Alason, norsk-somalier og Ap-representant i Kristiansand bystyre.
Han uttaler seg på generelt grunnlag, men sier det ikke er ukjent at somaliske foreldre flykter med barna sine når barnevernet kommer på banen.
— Tilliten til barnevernet er ikke til stede hos mange somaliere. Man har ikke lyktes med å formidle barnevernets rolle, og at de får betalt av norske skattepenger for å hjelpe familier, sier Alason til Fædrelansvennen.
— I tillegg kan barneoppdragelsen stå i motsetning til norsk lov. Her må det et opplysningsarbeid til. Jeg synes det er trist at noen tar sine barn ut av den trygge rammen i Norge og til konfliktområder hvor de kan utsettes for mye verre ting, sier Alason.
Leder i Barnevernstjenesten i Lister sier saken med den somaliske kvinnen ikke er helt vanlig.
— Siden Lister barnevern ble etablert, har vi ikke hatt erfaringer med andre som etter vedtak om omsorgsovertakelse sender barnet ut av landet. Men vi har andre saker med ikke-etniske nordmenn som flytter tilbake til hjemlandet når barnevernet kommer inn i bildet, sier leder Mette Madsen.