— Jeg reagerer sterkt på at sykehusdirektør Jan-Roger Olsen ikke vil ha en egen, ekstern havarikommisjon for helsevesenet. Bare ved hjelp av en slik kommisjon kan man gå uhildet og dypt ned i tilfeller der pasienter dør eller blir skadet av feilbehandling i helsevesenet, sier Dybesland.

Følg FVN Mandal på Facebook!

Torsdag i forrige uke orienterte Olsen sitt eget sykehusstyre at han ikke vil ha en slik havarikommisjon for helsevesenet slik helseminister Bent Høie ønsker.

Les hele den artikkelen her:

Olsen sitter i et eget utvalg som skal vurdere hvordan feilbehandling av pasienter skal håndteres.

Ønsker sertifisering

Olsen ønsker i stedet at pasientbehandlingen skal måles ut fra sertifiseringsordninger.

Han vil at helsevesenet selv skal ettergå hva som skjedde etter mulig feilbehandling, og om prosedyrer ble fulgt ut fra forhåndsdefinerte kriterier.

— På den måten ender man opp med å kalle en pasienttabbe for et «avvik» slik man formelt gjør i helsevesenet. Men når en pasient skades eller dør som følge av feilbehandling er det en katastrofe for vedkommende og familien, ikke et avvik, sier Dybesland.

Les også:

Døde av blodpropp

Natt til 1. juledag 2001 døde hennes mor på 66 år på den gang Vest-Agder fylkessykehus i Kristiansand. Det skjedde etter et fall hun hadde hatt. Dødsårsaken var blodpropp i lungene.

Som regel handler det uansett ikke hva enkeltpersoner har gjort, men om systemsvikt som sådan.

I ettertid ble sykehuset kritisert av helsetilsynet for å ha brutt regelverket angående journaldokumentasjon og kommunikasjon med pårørende.

Les også:

Sykehuset tillot ikke

— I etterkant av dødsfallet følte vi i familien at vi måtte opptre som en havarikommisjon for å få vite hva som hadde skjedd og hvorfor. Først etter at vi kontaktet pasientombud og etter en rekke møter med sykehuset, involverte helsetilsynet seg, sier Dybesland.

Selv forsøkte hun og søsteren å få snakke med alle de som hadde behandlet moren uten at sykehuset tillot det.

Mange år etter sitter familien fortsatt med en bitter følelse av at heller ikke helsetilsynet snudde alle steiner i saken og fant ut hvordan moren kunne dø av blodpropp. De mener dødsfallet kunne vært unngått.

— Vår opplevelse av helsetilsynet den gangen var at det var mer en saksbehandling enn en reell og grundig undersøkelse, sier Dybesland.

Les også:

Skal ikke straffe

Hennes krav om å opprette en havarikommisjon for helsevesenet er ikke å straffe, men å hindre nye feil.

— Som regel handler det uansett ikke hva enkeltpersoner har gjort, men om systemsvikt som sådan, mener hun.

Dybesland har jobbet som sykepleier på Sørlandets sykehus og nå på sykehjemmet i Mandal i 11 år.

— Helsevesenet er fylt av dyktige mennesker som gjør alt for pasientene. Til tross for det skjer det feil i en meget hektisk jobbhverdag. Da er det min opplevelse at det er vanskelig å kritisere hverandre, både kolleger seg i mellom og høyere opp i systemet.

— Derfor tror jeg bare en havarikommisjon som dykker dypt ned i saker der det kan ha skjedd feil kan få avdekket alle forhold, sier Dybesland.

- Ikke bukken og havresekken

Sykehusdirektør Jan Roger Olsen forsikrer at han ikke foreslår et internt undersøkelsesutvalg etter mistanke om pasienttabber som et «bukken og havresekken» opplegg.

— Jeg ser for meg at pasienten selv eller en brukerrepresentant som har pasientens tillit også skal delta for å sikre objektivitet, sier Olsen.

Han ønsker altså ikke en egen ekstern havarikommisjon som han anser som både byråkratiserende og kostbart.

— Jeg mener at undersøkelser skal foretas internt av fagpersoner som kjenner saken og rutinene i helseforetaket, sier han.

Olsen minner om at han selv har opplevd at hans far ble utsatt for en sykehustabbe og invalidisert i en alder av 82 år.

- Jeg er bare av den grunn svært opptatt av pasientsikkerhet og at vi skal ta lærdom av feil som gjøres, sier han.