— Huset som har stått her er fra vikingtiden, om lag 1000 år gammelt, sier arkeolog og utgravingsleder Camilla Cecilie Wenn til Fædrelandsvennen.
Hun peker på rekker av stolpehull i sandjorden under den avdekkede matjorden på Sandnes i Valle. Huset har vært hele 24 meter langt. Imponerende nok, men likevel er dette bare halvparten så langt som det som ble avdekket på Moi i Bygland for sju år siden.
På bakken, inne i huset, synes et mørkt område. Der er det funnet beinrester.
— Det har kanskje vært ildstedet i huset, stedet der de også laget mat, sier Wenn.
Ute i marken trekkes det aldri sikre konklusjoner. Selv om hun og de andre arkeologene er erfarne og ofte har en god formening om hva de finner, er det mange prøver som må analyseres av spesialister før de kan si noe med sikkerhet.
Gravhaug
I utgravningsområdene på Sandnes er det funnet spor etter seks hus, flere kokegroper som kan være mellom 1000 og 2000 år gamle, slaggrester fra det som kan være en like gammel smie - og to gravhauger.
— I den ene gravhaugen har vi funnet brente beinrester som sannsynligvis stammer fra en eller flere kremerte personer. Siden det ikke var mye kull i gravhaugen, har likbålet vært et annet sted, og de brente beina blitt flyttet til haugen, sier Wenn og viser funnstedet i haugen som står vakkert plassert nær elvebredden til Otra.
Når personen ble brent, vil såkalte C14-dateringer av beinrestene fastslå. Noe som vil ta noen måneder. I gravhaugen ble det også funnet et brukket bryne.
Mannsgrav på Kveste
I Kveste, nabogrenda til Sandnes, har arkeologene avdekket det de mener er en mannsgrav. Der ble det funnet en ca. 15 centimeter lang spydspiss, som ifølge Camilla Cecilie Wenn kan være ca. 1500 år gammel.
På Kveste ble det også funnet en rund ildslagningsstein, en typisk bruksgjenstand som man finner i graver fra eldre jernalder (ca. 500 f. Kr - 570 e. Kr )
Sensasjonsfunn på Langeid
Selv om det er gjort interessante funn både på Moi i Bygland, Hovet, Sandnes og Kveste i Valle - er det funn som ble gjort under utgravinger i forbindelse med riksvei 9-traseen på Langeid i Bygland i 2011 som vekker oppsikt. Et av de mest interessante i Setesdal noensinne, ifølge arkeologene.
Det er først og fremst avdekkingen av gravfelt med over 20 graver, datert til vikingtiden for ca. 1000 år siden, samt stolpehull etter en 10.000 år gammel bygning fra eldre steinalder, som får erfarne arkeologer til å begeistres.
Sverd med gulldekor
Mesteparten av gjenstandene fra gravene på Langeid er hverdagsgjenstander. Det er funnet spinnehjul, ullkammer og nålehus, økser, kniver og sigder, brynesteiner, men også spydspisser og pilspisser, glassperler og bronsespenner.
Men et praktsverd i en grav fikk viste at det ikke bare var vanlige folk som bodde på Langeid for 1000 år siden. Bak rusten på sverdet fant konservatorene ved Kulturhistorisk museum at det er dekorert både med gull og sølv.
— Det er et tidkrevende og møysommelig arbeid å fjerne rusten, men jeg kan si med sikkerhet at når sverdet er ferdig konservert vil det bli ganske så spektakulært, sier Camilla Cecilie Wenn.
Ingen heimfødinger
Funnene tyder på at Langeid-folkene for 1000 år tilbake ikke bare satt og kikket ut over Otra.
— Dette sverdet likner ikke på noe vi kjenner fra før, noe som er vanlig her i Norge. Vi må høyst sannsynlig ut i Europa for å finne noe som ligner og dermed hvor sverdet stammer fra, sier arkeolog Wenn.
— Et annet element er myntene. Vi har funnet ti arabiske myntfragmenter, og i underkant av ti til fra Nord-Europa, fra dagens Tyskland, England og Danmark eller Sverige.
Det vi har funnet er myntfragmenter. I Norge på den tiden betalte man ikke med mynt som man gjør med dagens penger, men med sølvverdien, vekten, og derfor klipte man opp myntene. Gjennom et ukjent antall betalingstransaksjoner har altså arabiske mynter endt opp i Langeid, sier Wenn.
Funn av internasjonal betydning
Flere av perlene som er funnet synes å være produsert i det østlige middelhavsområdet, og har blitt importert til Norge fra midten av 900-tallet og utover.
— Hvordan har alle disse eksotiske gjenstandene havnet på Langeid?
— En del av gjenstandene har man trolig handlet til seg fra omreisende handelsmenn, kanskje på lokale handelssteder. Men man kan også se for seg at folk har reist ut fra bygda, ut på tokt, og tatt med seg sjeldne, uvanlige og verdifulle ting hjem. Dette viser at funnene på Langeid ikke bare er av stor regional betydning, men også nasjonalt og internasjonalt, med stedets tilknytning til handelsnettverk. Basert på våre utgravninger vil jeg si at Langeid har hatt en lang og rik historie, sier Camilla Cecilie Wenn.