Tror ikke hun får se datteren igjen

— Noen ganger hører jeg henne i søvne, at hun roper på meg. Så våkner jeg og svarer, men da er hun jo ikke der. Det gjør så vondt.

Den vevre kvinnen må stoppe opp og svelge.

Hun har som resten av familien til narkofengslede Rita Grimestad hatt et ekstremt vanskelig år etter at datteren ble arrestert og fengslet i februar i fjor. Men for en mor er det spesielt tøft.

Jentetur

— Hun sa hun skulle på jentetur. Jeg fikk ikke med meg hvor det var, og hadde hun sagt Ecuador hadde jeg neppe fått det med meg. Jeg hadde knapt hørt om landet før, og måtte få Berit til å vise meg på kartet, sier hun og smiler forsiktig.

Berit Grimestad er Ritas søster. Vi sitter i Berits leilighet på Vigeland i Lindesnes. Mor og datter bor rett over gangen til hverandre og er mye sammen.

Følg FVN Mandal på Facebook

For et par uker siden kom den endelige dommen etter at også høyesterett i Ecuador som siste ankeinstans konkluderte med ti års fengsel. Dermed er håpet nå soningsoverføring til Norge.

Realister

— Vi er realister og skjønner det er vanskelig med et land Norge ikke har overføringsavtale med. Men det er dette vi må håpe på nå, sier Berit.

På bordet ligger brevene fra Rita, skrevet med liten skrift for å få mest mulig med på arkene. Papir er ikke en selvfølge i fengslet. Det er egentlig en dagbok, hun skriver litt hver dag før hun sender dem via det norske konsulatet som besøker henne en gang i måneden.

Vanskelige forhold

Her leser vi om vanskelige forhold. Hun deler celle med sju-åtte kvinner, flere av dem aggressive. Særlig en kvinne på 72 år, som soner for et drap, er mildt sagt vanskelig å forholde seg til. Men heldigvis for Rita er det også en amerikansk kvinne på cella.

— Det betyr at hun har noen å snakke med på engelsk, for hun kan ikke spansk. Og slik vi leser brevene, hjelper de hverandre, blant annet med å vaske hverandres klær, sier Berit.

Dårlig mat

Noe av det vanskeligste for Rita er svært dårlig mat. Så dårlig at hun prøver å bytte middagen vekk med bananer som er mer mettende. Familien sender henne penger, hun kan ta i mot 100 dollar i måneden. Disse bruker hun i en fengselskiosk til å kjøpe mat og annet hun trenger.

— Men medfangene stjeler alt de kommer over, så det er veldig begrenset hva hun kan ha på cella, forteller Berit fra brevene.

Tenker på familien

Et sted leser vi om hvordan Rita på 17. mai tenkte på sin familie og hvor gjerne hun skulle vært hjemme for å feire.

Oddveig ser ut av vinduet. - Jeg føler ikke jeg kan ha det godt, for da har jeg det bedre enn Rita. Jeg tenker på hvordan hun sitter der på cella, dømt for noe hun ikke har gjort.

Hun sier hun tenker på saken konstant. Hvert minutt gjennom dagen. — Jeg er noen ganger sammen med Berit der vi prøver å finne på gjøremål for å koble ut. Men det går ikke. Jeg vet at Rita vil at jeg skal leve også, men nå er livet bare på vent.

Oddveig forteller at hun visste Rita drev på med noen via internett, men fikk ingen detaljer. Så da telefonen kom i mars i fjor om arrestasjon i Latin-Amerika var det et voldsomt sjokk.

Dårlig helse

Oddveig har for dårlig helse til å dra til Ecuador for å besøke henne, bare flyreisen i seg selv er for lang. Berit derimot håper å få reist til søsteren i løpet av sommeren eller høsten, forhåpentligvis med andre i familien med.

- Men det er jo et økonomisk spørsmål også. Det er dyrt å reise dit, sier Berit. Hun har to ganger vært i landet for å besøke søsteren.

Det er hun som har håndtert Ritas økonomi etter at saken kom for en dag. Rita hadde satt seg i dyp gjeld etter å ha sendt 600.000 kroner til den angivelige nettkjæresten. I ettertid er huset hennes solgt for å gjøre opp gjelden.Berit vil ikke si hvor mye gjeld som nå er igjen, men den er betydelig.

— Men vi er i ferd med å få til gjeldsordning for henne slik at hun er gjeldfri om fem år. Det betyr veldig mye, da kan hun starte på nytt når hun kommer hjem, sier Berit.

Prøver å lure

Så forteller hun om ecuadorianske advokater som forsøker å lure familien.

— Jeg har fått både brev og telefoner fra advokater der borte som lover at de skal få henne ut på flekken om vi bare sender penger. Han ene ba om 10.000 dollar til å begynne med, sier Berit og må le.

I stedet håper de at norske myndigheter nå jobber hardt for å få Rita hjem til soning i Norge.

- Kanskje får jeg da sett henne igjen, men tror det egentlig ikke, sier Oddveig Grimestad.

- Soningsoverføring er mulig

Rita Grimestads norske advokat, Nils Grønås, sier at han har fått signaler om at det er mulig med soningsoverføring fra Ecuador til Norge, selv om det ikke eksisterer en avtale om noe slikt mellom landene.

— Men både jeg og familien ser realistisk på om det kommer til å gå. Uansett er prosessen lang, sier han.Grønås vil sette i gang prosessen for alvor etter ferien, i første omgang med å kontakte kriminalomsorgsdirektoratet.

- Der starter saken formelt hos norske myndigheter, sier han.

Samtidig har han kontakter i Ecuador for å starte prosessen der parallelt. - Formelt må Rita søke om overføring, som da vil skje via meg, sier han.

Grønås forteller at det er tre-fire krav som uansett settes for om overføring skal la seg gjøre.

- Hun tilfredsstiller alle krav, som blant annet handler om lengden på straffen og hennes sykdomsbilde, sier han.