I dag møter representanter fra Arendalsuka de politiske partiene i Oslo. På dagsorden står fremtidig organisering av den politiske festivalen.
— På kort sikt blir det neppe store endringer, sier Harald Danielsen, rådmannen i Arendal kommune som har vært helt sentral i organiseringen.
Fædrelandsvennen har snakket med en rekke aktører, som har til felles at de både skryter Arendalsuka og samtidig mener den bør endre form. Sentrale involverte bruker så mye fritid på arrangementet at det blir slitsomt i lengden. Og andre påpeker at det kan være uklart hvordan beslutninger fattes.
Til tross for betydningen Arendalsuka har hatt i norsk politikk de siste tre årene, er den fortsatt en dugnad, uten organisasjonsnummer og egen bankkonto. Budsjettet er under tre millioner kroner.
- Kan ikke holde på slik
Rådet for Arendalsuka vedtok på sist møte å utrede ny organisasjonsform. Men det er lite trolig at det vil skje en endring før neste år. Det blir nevnt både stiftelse, aksjeselskap, interkommunalt selskap og en mulig prosjektorganisasjon under Arendal kommune.
— Jeg ser for meg at de politiske partiene og Arendal kommune tar eierskap til det på en tydeligere måte enn i dag. Hvis det kommer over i mer faste former, blir det også mindre personavhengig. Vi er noen som har brukt mye tid på dette, og gjerne gjør det en stund til. Men vi har jo jobbet oss halvt i hjel. Det går ikke å holde på slik i lengden, sier Øystein Djupedal, som sitter i programkomiteen i dag.
Harald Danielsen antyder muligheten for at kun programkomiteens leder fortsetter i rådet, mens resten av programkomiteen går ut. Leder er Øystein Djupedal, som da vil få både mer innflytelse og enda mer å gjøre.
Det letes nå etter en erstatter for Leif Monsen, som gikk ut av programkomiteen etter en konflikt med Djupedal om profilering av First House under arrangementet.
Lovord
Assisterende partisekretær Odd Erik Stende i Arbeiderpartiet er imponert over hva Arendalsuka har blitt til.
— Vi er grunnleggende positive. Det er mye godt håndverk i det som manifesterer seg i Arendalsuka, sier han.
Men i Arbeiderpartiet har man vært misfornøyd med kollisjoner mellom poster på programmet, som gjør at sentrale politikere føler de av og til prioriterer arrangementer som får få tilhørere.
— Skal man lykkes bedre fremover, må partiene være mer involvert og bli lyttet til også ved utformingen av neste års program, sier Stende.
— Har det skapt forvirring at Arendalsuka ikke har er en ordinær organisasjon?
— Nei, vi er vant til frivillig organisering. Dette har vært en gründerfase, og det har jo blitt riktig bra.
Nasjonal arena
I SV er det også begeistring for arrangementet. Partisekretær Silje Schei Tveitdal, som selv er fra Arendal, mener det er ekstra flott at Arendal kan være vertskap for noe som ikke bare er lokalt rettet.
— Styrken i Arendalsuka er at det er en nasjonalt interessant arena. Samtidig er det ingen hemmelighet at Aust-Agder ikke har vært noe sterkt fylke, verken hos oss eller de andre partiene. Selvsagt får man også muligheten til å sette fokus på regionalt viktige saker, når politikerne først er på besøk, sier hun.
— Hvordan bør den være organisert?
— Arendalsuka fremstår ikke som veldig tydelig i forhold til hvordan den er organisert slik det er i dag. Jeg vil likevel advare mot å trekke det for langt i en fast organisert form. Det er et kreativt mangfold her, og det kan ha noe å gjøre med den litt uformelle profilen på det.
Luksusproblem?
Men også SV har kjent på problemet med kolliderende programposter.
— Kanskje partiene kunne hatt hver sine bolker med program? Da ville man unngått en del kollisjoner mellom gode arrangementer, mener Tveitdal.
— Dette er det vanskelig å løse. Arendalsuka har ikke så mange arrangementer selv. Mesteparten skjer i regi av organisasjoner og partier som selv legger opp program, og da blir det mye å velge i. Det er litt av et luksusproblem vi har fått, sier rådmann Harald Danielsen.
Bysentrum viktig
Kristiansand-ordfører Arvid Grundekjøn (H), er svært begeistret for hva de har fått til i nabofylket.
— Dette har vært en fantastisk suksess! Det har vært en enorm innsats fra spesielt de tre i programkomiteen for å få dette til gjennom gründerfasen.
Grundekjøn beskriver en prosess der suksessen i starten var mye knyttet til at Øystein Djupedal, Leif Monsen og Stein Gauslaa brukte nettverkene sine og fikk folk til å stille opp.
— Nå er situasjonen en litt annen, fordi Arendalsuka har blitt en sterk merkevare i seg selv. Det kan gjøre det lettere å videreføre det, og det behøver ikke være så personavhengig i fortsettelsen, sier han.
Grundekjøn er også opptatt av å holde Arendalsuka samlet i Arendal sentrum.
— Mye av nøkkelen er at et lite sentrum blir treffsted for spennende mennesker, og der vanlige folk kan slå av en prat med en statsråd på gata. Andre byer, som Kristiansand, kan dra nytte av at folk kommer til landsdelen. Vi hadde en rekke møter nå i august, og flere statsråder på bedriftsbesøk hos næringslivet her.
— Hvordan bør det organiseres fremover?
— Jeg vil advare mot for mye formell organisering. En fullt ansatt daglig leder med litt tyngde, vil fort koste halve budsjettet til Arendalsuka. Men man kan vurdere et aksjeselskap, eller å legge arrangementet inn i et IKS der Arendal kommune har majoritet.