Den tiltalte 19-åringen forklarte i Kristiansand tingrett om forberedelsene til utpressingsforsøket av ordfører Grundekjøn. 19-åringen hevdet han bare var et redskap som ble brukt, og han tok selv avstand fra planer om å kidnappe ordføreren datter.

— Jeg våknet litt sent 29. mai. Brevet til ordførerenvar ferdig. Jeg hadde fått skrevet ut brevet på Vågsbygd bibliotek, og tok det med opp til ordførerens bolig. Ringte på, uten at noen lukket opp. Jeg fant et tau i nærheten av garasjen, og bandt tauet i dørhåndtaket og i brevet. Jeg kom tilbake senere på natta, og så at brevet var tatt inn. Dermed forstod jeg at ordføreren hadde fått brevet. Deretter varslet jeg oppdragsgiveren, som egentlig jeg skulle møte torsdagen. Senere ble det avklart at jeg ikke kunne møte ham, og dermed endte det hele opp med at jeg skulle møte ordføreren og få overlevert pengene utenfor McDonalds.

arvid grundekjøn 5.jpg

Presset til utpressing— Hvorfor gjorde du dette og du sier du hadde problemer?spurte tingsrettsdommer Per Olaf Refsalen.

— Jeg hadde problemer med noen mennesker jeg ikke vil navngi. De folkene fikk overtak på meg. Jeg fryktet for min egen og min familiens sikkerhet. Jeg hadde et valg om å gjennomføre utpressingen eller å gå til politiet for å søke sikkerhet. Jeg valgte den første løsningen og var fullt ut klar over konsekvensene. Jeg skrev selv brevet med hjelp fra noen andre. Beløpets størrelse var det ikke jeg som fastsatte. Selv mente jeg at beløpet var for høyt, forklarte 19-åringen.

Ville hinte

Tiltalte forklarte at når han først ringte på døra til ordføreren og ville fronte utpressingen, ville han hinte til Grundekjøn at hanhadde problemer med andre mennesker, og selv var et redskap i utpressingen.

— Har du lekt med tanken om å kidnappe ordføreren datter eller andre former for utpressinger? spurte aktor Nils Grønås.

— Jeg vet hva du tenker på. En kompis introduserte meg for datteren til ordføreren, og det ble senere snakket om at Grundekjøn hadde så mange penger at vi kanskje kunne kidnappe henne. Det skrev vi på veggen på Facebook da vi var 15 år gamle, og var ment som en spøk.

Tiltalte medga at han også hadde spøkt på jobb om en utpressing av borgermesteren eller noe tilsvarende, men at dette var harmløst.

Sur på facebook

Tiltalte fortalte at datteren til Grundekjøn var sint på ham fordi han hadde tullet med kidnapping av hennes far på Facebook.

— Hun var sur på meg på grunn av dette. Jeg ble provosert av at hun tok spøken alvorlig, og var ganske krass med henne. Hun ble sint.

- Har du ufordelaktige bilder av datteren til ordføreren?

— Det ble fastsatt at det var det mest effektive i utpressingen. Det var de to personene jeg ikke vil oppgi navnet på og jeg enige om.

- Det er ikke noe du kommer på alene?

— Nei.

- Er brevet skrevet utelukkende av deg?

— Jeg startet og avsluttet. Person A kom for å lese gjennom. Da ble det lagt inn litt mer tyngde i brevet.

- Er det ikke merkelig å true med noe som familien jo vil vite er ukorrekt?

— Jeg regnet med at ordføreren ikke hadde informasjon om hvilke bilder som fantes av datteren. Det var jo en bløff vi kom med i brevet.

Nye venner

- Hva med din økonomiske situasjon for et år siden?

— Jeg hadde min deltidsjobb, og et stipend på skolen.Jeg jobbet ekstra hvis jeg trengte penger.

- Hva hadde du av gjeld, både reell gjeld og fiktiv gjeld?

— Null kroner i mai i fjor i fiktiv gjeld. Den siste fiktive gjelden kom etter løslatelsen i forbindelse med ordførersaken, i begynnelsen av juli i fjor.

- Har du tenkt noe over personene du omgås?

— Ja, jeg har tenkt mye på det i løpet av det siste året. Det har vært noen endringer.

- Hvordan oppstod ideen om å presse ordføreren?

— Den ble servert for meg fordi jeg hadde mulighet for å innhente opplysninger om ordføreren og hennes datter. Det skjedde tidlig i 2012. Traff først en, person A, som jeg ble introdusert for gjennom en venn av meg. Men jeg vil ikke fortelle hvem dette er.

— Når begynner det å bli en plan for utpressingen?

— Vi startet å diskutere det hjemme hos meg, enten på daværende bopel eller på Slettheia. Det hele startet da vi fikk vite at datteren til ordføreren skulle flytte til Kristiansand.

Tok avstand

Tiltalte fortalte også at han tok avstand fra planene om å kidnappe datteren til ordføreren i et forsøk på å skaffe penger. Han sa i retten at han selv følte seg truet av de to personene som tok regien i utpressingen.

Aktor minnet tiltalte om et bilde på mobiltelefonen hans.

— Det er et bilde av mange mennesker. Skallede og med vester.

- Kjenner du noen av de ti på bildet?

— Ingen. Vet om fem-seks, men kjenner dem ikke.

- Er de norske?

— Det vil jeg ikke uttale meg om.

— Vil du ikke svare på hvem som er nordmenn og hvem som er av utenlandsk opprinnelse på bildet?

— Det er litt kjente personer i visse miljøer. Mange på min alder i byen som vet hvem det er.

- Har du truffet noen av dem?

— Ja noen. Tror kanskje jeg har truffet tre-fire av dem.

— Var de norsktalende?

— Ja.

- Hvorfor reserverer du deg i forhold til disse spørsmålene?

— Føler at jeg har sagt for mye allerede. Det blir lett å peke ut mennesker uten å si navn.

- Vet du at politiet har identifisert disse personene?

— Ja, det er jeg kjent med.

Ba om pause

Den tiltalte ba nå om en pause for å konferere med sin forsvarer. Etter ti minutter fortsatte rettsforhandlingene.

— Jeg ønsker å være samarbeidsvillig, men jeg kan ikke fortelle om noe som kan utsette meg for noe, var tiltaltes konklusjon da han fortsatte sin forklaring etter krysseksaminasjonen fra aktor, politiinspektør Nils Anders Grønås.

Tiltalte sa i retten at han tok avstand fra forslaget fra de to han ikke vil fortelle om da de kom med forslaget om å utpresse ordføreren.

– Jeg sa jeg ikke ville ha noe med dette å gjøre.

- Hvordan havnet bildet på din telefon?

— Lastet det ned fra Facebook. Lastet deg ned på mobilen fordi jeg ville vise det til en venn.

- Politiet har identifisert tre. Alle medlemmer av Mongols. Er det personer du kjenner?

— Det vil jeg ikke uttale meg om.

- Hvorfor?

— Jeg vil ikke uttale meg om disse menneskene.

- Alle ble satt i varetekt siktet for medvirkning til utpressing av ordføreren. Hva tenker du om det?

— Det var leit. Håpet bare at det ikke skapte problemer for meg ved at de trodde at jeg har laget problemer for dem.

- Har de kontaktet deg?

— Det vil jeg ikke si noe om.

- Når gkk utpressingen over fra å være en ide til en handling og plan?

— Jeg ble nødt til å lage brevet. Ble nærmest tatt på senga. Forstod ikke hva jeg hadde rotet meg bort i. Tre personer kom på døra mi. De spurte om hvordan det lå an, og forstod etterpå at det var hvor langt jeg var kommet med brevet. Så begynte jeg å skrive videre på brevet til ordføreren. Senere fikk jeg besøk av en, som mente brevet måtte forsterkes.

Ville hinte

Tiltalte forsøkte å levere brevet 27. mai. Da hadde tiltalte med seg noen han ikke ønsker navngi. Ingen var hjemme hos ordføreren da han ringte på. Deretter ble han kjørt hjem.

— Planen var å hinte til ordføreren at jeg ikke ville ha noe med dette å gjøre hvis han lukket opp. Så kunne oppdragsgiverne se at jeg hadde levert brevet. Senere samme dag ringte jeg igjen på døra. Heller ikke da var det noen hjemme. Et par dager senere kom tiltalte tilbake og festet brevet i en tau til dørhåndtaket.

19-åringen fortalte hvordan han systematisk samlet inn informasjon om ordførerens økonomiske status via internett, og formulerte utpressingsbrevet basert på den kunnskap og kjennskap han for øvrig hadde til familien.