KRISTIANSAND: — De tyske legene reddet livet mitt. Men det hjalp nok at jeg veide mine 100 kilo og var i brukbar form, sier Tore Einarsen og tvinger fram et lite smil.

Hjemme i huset i Listerveien forteller han sin historie til Fædrelandsvennen. Om seminaroppholdet i Tyskland, der et øyeblikks ubetenksomhet snudde livet hans på hodet. Om 100 timer i koma på Bundeswehr Krankenhaus i Berlin. Om oppfølgingen på Sørlandet Sykehus Kristiansand, der ungdomsskolelæreren mistet all respekten for ortopediavdelingen.

Krysset gaten.

— Vi var tre kolleger som var tankeløse nok til å krysse en gate i Berlin utenom gangfeltet. En taxi traff meg med en fart på 50 kilometer i timen, sier han. Sammenstøtet var så hardt at hele frontruta ble slått inn.

— Heldigvis kom ambulansebilen kjapt. Da jeg kom til meg selv, hadde det gått fire døgn. At min samboer, svoger og far hadde våket ved sykesenga, gjorde godt å få vite, sier Einarsen.

Han har bare godt å si om den sju dager lange behandlingen i Tyskland. Ønsket om å få til en slags markering av jula hjemme i Kristiansand, gjorde at han 22. desember ble fraktet med fly til SSK - i lav høyde slik at de ødelagte lungene hans skulle tåle trykkforskjellen. Den tyske legejournalen forespeilet en ukelang antibiotikakur mot en stafylokokkinfeksjon i nesen. Beinbruddet skulle bli fikset ved hjelp av margnagler.

Spredte seg.

Dette ble ikke fulgt opp. I Kristiansand opplevde han at beinet først ble operert med en feilvinkel på 15 prosent. Først etter ti dager ble han operert på nytt. MRSA-infeksjonen i nesen spredte seg til det skadde beinet.

— I tillegg har sykehuset rett og slett tustet bort prøver, og brev er blitt sendt for sent. Jeg har ligget mye hjemme med sterke smerter i denne perioden. Det virker som om legene her har hatt panikk for at MRSA-infeksjonen skulle spre seg til resten av sykehuset, sier han. Einarsen sier han har fått noen innrømmelser fra legene i etterkant, men han er likevel lei av å gå rundene med SSK. For en stund siden forlangte han videre ortopedisk behandling på Ullevaal sykehus. Beinet står fremdeles skjevt, og må i verste fall brytes opp. Han har fått kraftig øresus, men kan ikke behandles for dette før han er satt på en MRSA-kur.

Orker ikke.

— Jeg har vurdert å søke pasientskadeerstatning, men jeg orker rett og slett ikke gå gjennom den «papirmølla». Jeg fokuserer heller på å bli frisk og komme meg i jobb så fort jeg kan. Jeg skulle så gjerne vært sammen med elevene mine på Karuss, som snart avslutter tiende klasse. Og jeg kan love at jeg er lei av å sløve foran tv-en, understreker Einarsen.