IVELAND: — Jeg har drevet med dette i ti år og begynner å bli litt lei. Nå trener jeg det jeg har lyst og overskudd til, og hvem vet; kanskje får jeg lyst til å trene veldig mye senere, sier Eieland.

Ivelands-jenta har ennå ikke fylt 25 år, men har vært Norges desidert beste høydehopper i en årrekke. Hennes beste sesong var i 2003, da hun både vant kongepokalen og kvalifiserte seg for VM i Paris. Siden har hun aldri klart å komme opp på samme nivå, og særlig årets sesong - som hun hadde trent mer enn noen gang til - ble en stor nedtur, da drømmen om Osaka-VM gikk i vasken.

— Jeg fikk ikke akkurat vist hva jeg er god for, sier hun.

Lettet

  • Har det hatt innvirkning på avgjørelsen?

— Ja. Jeg hadde nok vært mer motivert om det hadde gått bra. Uansett hadde jeg planer om å satse videre, men da jeg fikk høre om den brutale våren som venter, med hele 11 ukers praksis, fant jeg ut at det ikke var mulig å satse videre for fullt, sier bioingeniør-studenten.

— Det var aldri aktuelt å ofre praksis og heller satse for fullt på idretten?

— Nei, ikke slik det er i dag.

Det betyr at drømmen om OL-deltakelse i Beijing henger i en særdeles tynn tråd.

— Akkurat nå tenker jeg ikke på OL i det hele tatt. Det er så veldig avhengig av teknikken, og denne sesongen har lært meg at uansett hvor god form du er i, så er det fullt mulig å hoppe dritdårlig likevel.

— OL er ikke et mål, og det er så deilig! legger sørlendingen til.

Vil konkurrere

Fortsatt trener hun fem-seks økter i uken, men der hun i fjor vinter økte til åtte økter etter jul, har hun ingen planer om tilsvarende i år. Hun har likevel planer om å delta i flere konkurranser til våren.

De må hun imidlertid forberede seg til uten særlig hjelp fra sin tidligere trener Hanne Haugland.

— Jeg er min egen hovedtrener, men jeg kan ringe Hanne for å be om råd når jeg måtte ønske det. I tillegg "pisker" Christer (Fransson) meg tre ganger i uken i Gimlehallen, sier Eieland.