BYGLAND: — Jeg er ganske sikker på at enkeltindivider av ørekyt har spredd seg nedover Otra, men tror ikke den har etablert seg ennå, sier fiskebiolog Tom Arild Homme til Fædrelandsvennen.

Sammen med kollega og fiskebiolog i Bygland, Arne Vethe, trålet de i går grunne elvestrekninger i Otra på jakt etter den fryktede ugrafisken. Fiskeredskapen var et elektrisk apparat med transformator i ryggstatsiv og elektroder, som sendte 1400 volt ut i vannet. Når fisken blir truffet av denne strømmen blir den bedøvet.

FANT ÉN. Biologene fant én ørekyt langt nedenfor tunnelutløpet fra Brokke kraftstasjon i Valle. Den uvelkomne gjesten ble tatt i elva ved Birkeland fellesbeite på kommunegrensen mellom Bygland og Valle.

Så langt sør i Otra har de funnet enkeltindivider tidligere også, men finner de ørekyt ved Granheim og enda lengre sør i vassdraget, vil det være et alvorlig faresignal. Den vesle ørekyten som piler i store stimer på grunna, både spiser maten til ørreten og pådrar den langt mer verdifulle fisken ufyselige parasitter.

Fædrelandsvennen ble med de to fiskebiologene til Otra ved Langeid og Granheim i Bygland. Med pipende elektroder i nevene gjennomsøkte de elva. Men hvor mye de enn søkte på grunna, fløt ingen flere ørekyt opp til overflaten etter møtet med strømapparatene deres. Heller ikke ved Ose fant de ørekyt.

ENDRET VANNFØRING. Det var under flom og driftstopp på grunn av vedlikeholdsarbeider i Brokke kraftstasjon på sensommeren, at ørekyt begynte å spre seg. Surt, kaldt vann fra kraftstasjonen som kommer ut ved Sylvartun mellom Valle og Rysstad, har tidligere stoppet ugrasfisken. Da kraftstasjonen stoppet, fryktet man at endret vannkvalitet ville få den til å spre seg nedover vassdraget. Det gjorde den. Like ved Rysstad ble det tatt ørekyt.

I slutten av august kom det voldsomt regnvær med påfølgende flom. Da slet 16 ruser seg, som var lagt ut på Rysstad for å fange ørekyt. To av dem drev langt - til Åraksbø og Austad i Bygland. Etter dette uhellet frykter mange at ørekyt har spredd seg. De to fiskebiologene tror enkeltindivider av ørekyt har spredd seg uavhengig av rusene.

— Men heldigvis ser den ikke ut til å ha etablert seg, sier Homme.

Foruten å spise av matfatet til ørretbestanden i Otra-vassdraget, er ørekyt mellomvert for spoleorm - eustrongylides - som går i kjøttet på ørreten. Hvordan den vil innvirke på den sjeldne minilaksen bleke i Byglandsfjorden, vet man heller ikke.