Riktig nok er måkeskrik fraværende i den korte filmbiten. Til gjengjeld vises den via VR-brillene Oculus Rift, altså siste skrik innen dataanimasjon.
— Kjempeartig, sa Christina Eftevand en skoleelev fra Møvig som har arbeidsuke i Fædrelandsvennen, etter en lynrask flytur over Nordsjøen, omgitt av sildemåker på alle kanter og med utsikt til både boreplattformer og skip på ferden vestover.
— Gjennom brillene får alle som har lyst et unikt inntrykk av hvordan trekkfugler opplever terrenget rundt og under seg. De gir, kort fortalt, et tredimensjonalt inntrykk i en enkel, men svært effektfull flysimulator, forklarer Jarle Thorkildsen.
Han er daglig leder av Naturama på Odderøya, og har sammen med preparantkollega Tor Slettebøe stoppet ut flere av de 16 artene av fuglene som vises på utstillingen Fugletrekkets gåter.
Ringjubileum
Utstillingen, som varer til 24. mars, markerer at det i 2014 var 100 år siden den første fuglen ble merket i Norge.
Og hadde det ikke vært for at stadig flere fugler fikk merkede ringer på sine bein, ville vi påstanden til erkebiskop Olaus Magnus kanskje vært liv laga den dag i dag.
Det var i 1555 den geistlige svensken hevdet at svalene overvintret på bunnen av innsjøer.
Denne «sannheten» ble formidlet videre av den svenske naturforskeren Carl von Linné på 1700-tallet.
På utstillingen Fugletrekkets gåter kan vi lese at låvesvaler foretar et av de mest spektakulære trekkene i fugleverdenen, fra Norden til Sør-Afrika og tilbake hvert eneste år.
Gåsa og reven
Der er også fasit på spørsmål som hvorfor noen fugler trekker sørover, mens andre overvintrer, og svar på hvordan de finner veien hjem.
— Som følge av ringmerking vet vi for eksempel at dverggåsa nær ble utryddet fordi den hekker i Finnmark. Synderen var rødreven, og bestanden er nå på vei opp igjen etter omfattende revejakt
Hva gjør at noen fugler trekker sørover når sommeren er over, og hvordan finner de hjem igjen? Hvordan vet de når de skal starte trekket, og hvorfor velger de den trekkruta de gjør? Utstillingen presenterer i tillegg til generelle svar, mer konkrete forklaringer på 16 ulike arters flyruter.
Blant de 16 er fiskeørnen, som har vært totalfredet siden 1962 og som foretrekker å tilbringe vinteren i Midtøsten og enda mer tropiske Vest-Afrika. Ny kunnskap for min del etter å ha sett utstillingen, er at fiskeørnen hekker i alle verdensdeler utenom Sør-Amerika og Antarktis, og at den i Norge var nesten borte i 1930— og 1940-årene. Nå er den norske hekkebestanden er anslått til 150- 200 par.
15. februar vil museets zoolog Roar Solheim demonstrere nettfangst og merking av småfugler.