KRISTIANSAND: — Det er faktisk første gang jeg er på sjøen. Det er ikke så mange sjøer i Afghanistan. Det er mest fjell der, sier Raeg Hosseini.Etter tre år i Kristiansand skal han og familien endelig utaskjærs. Med tvillingene i vogn og med redningsvesten godt knyttet bærer det av gårde fra Kongshavn, gjennom Skippergada og til Haraldvigen. Røde Kors har invitert flyktninger og flyktningguidene deres ut i båt. De skal til leirstedet Haraldvigen der de skal lære mer om kystfenomen som fisking og manøvrering av robåt. Lær å ro
Kystkultursjokket ble ikke så altfor stort. De fleste av deltakerne hadde tross alt vært ute en sommerdag før. Men enkelte ting kreves det litt tid å lære når du aldri før har satt dine bein i åpen båt. Som for eksempel å ro.- Dere må bare være tålmodige. Det har tatt meg 40 år å lære å ro, sier Grete Berdal.Hun viser Fanta Konneh og Princess Sesay fra Liberia hvordan årene skal koordineres for å få båten framover og hvordan du kan manøvrere båten med årene. Det er ikke så lett å få til.- Jeg har levd i flyktningleir siden 1990 og har nettopp kommet hit. Så det er mye jeg ikke har lært, sier Princess.I strandkanten plukker barna hennes sine første blåskjell. Livet har forandret seg en del siden de for få måneder siden forlot flyktningleieren i Guinea og kom som kvoteflyktninger til Norge.- Når du kommer til en ny kultur, må du tilpasse deg. Da må du forandre måten du lever på, sier Princess. Vanskelig fritid
Flyktningene som er med til Haraldvigen i Randesund har alle fått oppholdstillatelse. Dermed har de tilbud om skolegang, de får oppfølging av aetat og de kan jobbe hvis de klarer å få seg jobb. Men fritida er ikke alltid like lett. - Jeg går på skole og lærer meg norsk, men det er ikke alle ting jeg lærer der. Da er det bra å ha noen norske venner som kan hjelpe meg, sier Princess Sasay.Som sier dette om sitt første møte med den bløte kyststripa.- Det er{hellip}interessant. Jeg kjenner i hvert fall i skuldrene at jeg ikke er vant til å ro.