KRISTIANSAND: — Slik har det vært siden jeg var fem år. 30. april hvert år er vi vannet, sier mamma Vivian Solås, og ler mens sønnen Julian Klok (14) hiver av seg tøyet og setter full galopp mot sjøen.
— Hvordan er temperaturen i vannet?
— Fem - seks grader, tipper jeg, forteller moren mens det plasker i bakgrunnen.
Krabber
— Noah er fire og et halvt år. Det er for tidlig å slippe han uti, sier moren og ser på den spretne sønnen som slåss med vippa som veiver rundt på lekeplassen på Bystranda.- Men han hadde nok hoppet uti hvis han fikk lov, sier moren og gnir hendene mot hverandre for å holde kulda borte et lite øyeblikk.
— Nei, proklamerer sønnen høylydt fra lekestativet.
— For det er krabber i sjøen. Og jeg liker ikke krabber!
Temperaturen har han imidlertid ikke noe imot.
Frisk
Storebror Marcus (18) er sendt i bilen etter sin første dukkert, da han kom opp og ikke hadde ytterjakke med seg.
Julian spurter imidlertid fornøyd i land og hiver på seg det ene plagget etter det andre.
— Hvordan var vannet?
— Det var greit, sier han.
— Har du i det hele tatt følelse i kroppen etter en slik dukkert?
— Det verker litt i tærne, ellers kjenner jeg ikke så mye, sier Julian i det lua tres på det smilende topplokket mens saltvannet nær fordunster i frostrøyken.