MANDAL: — Jeg ble sjokkert da jeg så tallene, sier Tore Askildsen, ordfører i Mandal kommune.
— Det er ingen tvil om at vi står foran en alvorlig utfordring. Vi er dessverre i norgestoppen når det gjelder unge på uføretrygd og AAP. Når man vet hvor mange AAP-mottakere som ender opp med uføretrygd, så opplever jeg denne situasjonen som en udetonert bombe. Både økonomisk og personlig, sier han.
Angst og depresjon
En fersk rapport viser at Mandal har et skyhøyt snitt blant unge uføre og mottakere av AAP, sammenliknet med Vest-Agder og Norge. 185 personer havner i gruppa som enten er uføre eller mottar AAP. Ser man på antall personer som i tillegg mottar dagpenger (37), sosialstønad (41) eller individstønad (16), betyr det at en av ni personer mellom 18-29 år er trygdet. Ordfører Askildsen mener problemene er sammensatte.
— Årsakene er nok sammensatte. Det er utarbeidet en rapport som sier at mange her i Mandal sliter med psykiske problemer som angst og depresjon. Vi har også et stort forbruk av medisiner. Undersøkelser viser at uføretrygd ofte går i arv, og rent statistisk vil det si at det er større sjanse for at unge ender opp som ufør dersom foreldrene er det. En slik tendens ser vi i Mandal, sier Askildsen.
Uforståelig medisinbruk
Per Lund, avdelingsdirektør i NAV Vest-Agder mener det er flere grunner til at unge i Mandal sliter. Han viser til at Mandal er på 402. plass av landets 428 kommuner for medisinering ved psykiske lidelser.
— Vi har ofte lurt på hvorfor mandalittene bruker så mye mer medisiner enn andre kommuner på Sørlandet. Det kan helt klart ha en effekt på statistikkene. De er også lite mobile, og har lite lyst til å pendle ut av kommunen for å skaffe seg jobb, sier Lund.
NAV-leder i Mandal, Sissel Wiig, i Mandal opplyser at så mange som 80 prosent av de som mottar AAP i Mandal, har en form for psykisk lidelse.
NAV:- Utfordrende situasjon
— Vi må huske på at mange av de som i dag går på AAP aldri har vært i arbeid før. I april 2012 hadde vi 85 unge under 25 år på AAP, noe som den gang var dobbelt så høyt som landsgjennomsnittet. Vi har klart å redusere tallet noe, men det er ingen tvil om at vi har en stor utfordring, forteller Sissel Wiig, leder for NAV i Mandal.
I dag har sørlandsbyen hele 132 unge på AAP, en ordning som kan vare i opp til fire år og som i mange tilfeller ender opp med uføretrygd.
Tidenes satsing
— Det blir prøvd mange ulike tiltak for å få klientene ut i arbeidslivet. Det er ikke alle som har forutsetningene for å lykkes, understreker Wiig.
De generelle uføretallene i Lindesnesregionen er på landstoppen. I Lindesnes og Mandal er rundt 16 prosent av befolkningen uføretrygdet. Nå ønsker regionen å sette i gang tidenes krafttak for å møte de voksende problemene. Prosjektet "Lindesneslosen" skal redusere antallet unge uføre og AAP-mottakere. Et prosjekt som vil ha en kostnadsramme på 20 millioner og inneholde 7,5 årsverk.
- Bruker mye av tiden til å stirre i veggen
En skade i ryggen har gjort at Chris Daniel Nome (23) har gått fem år på arbeidsavklaringspenger.
— Det har vært fryktelig kjedelig. I lange perioder har jeg ikke hatt noe å stå opp til. Jeg har brukt mye tid til å sitte her hjemme og stirre i veggen, sier Chris Daniel Nome.
Han fikk jobb hos Terreng Transport da han var 17 år. Ett år senere måtte han gi seg på grunn av en skade i ryggen. Siden har han gått på AAP og blitt fulgt opp av NAV.
— Frustrerende. Jeg har akkurat fått min åttende behandling i NAV-systemet. Det er blitt en runddans, sier han.
Nome har vært på tre tiltak i tillegg til arbeidstrening. Han er fast bestemt på ikke å bli en av dem som til slutt havner på uføretrygd. Derfor går han nå på forkurs til å komme inn på dataingeniørutdannelse i Grimstad.
— Kurset er ferdig til nyttår og jeg håper å komme inn på skole neste høst. NAV har satt foten ned og sagt at jeg stå på egne bein fra nyttår av, sier 23-åringen.
Han tror prosjektet "Lindesneslosen" kan hjelpe mange i samme situasjon.
- Kommunene må betale mer
Fylkesordfører Terje Damman mener kommunene må åpne lommeboka dersom ungdomsprosjektet "Lindesneslosen" skal gjennomføres.— Jeg reagerer på finansieringsforslaget som sier at kommunene i Lindesnesregionen kun skal betale 400.000 kroner årlig i dette prosjektet. Det høres altfor lavt ut. Vi vil sette oss ned og komme med en tilbakemelding til dette forslaget, sa Damman under møtet ved Sjøsanden Næringshage.
Prosjektgruppa bak "Lindesneslosen" presenterte i forrige uke arbeidet for Lindesnesrådet, NAV, fylkes- og lokalpolitikere. I prosjektet skal det ansettes fem "loser" som skal jobbe direkte mot unge som står i fare for å droppe ut av skole, unge uføre eller unge på arbeidsavklaringspenger.
7,1 millioner per trygdet
Professor ved institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU Torberg Falch har foretatt beregninger som viser at det samfunnsmessige økonomiske tapet for hver person som faller utenfor arbeidslivet er 7,1 mill.
— Vi vet at en drop-out fra skolen koster fire millioner i snitt selv om han kommer seg tilbake på skolen. Gjennom et helt livsløp utenfor arbeidslivet blir kostnadene minst 40 millioner. Klarer vi å redde en eneste ungdom, så vil vi ha spart inn enormt med penger, sier Kjell Rune Olsen, kommunalsjef for Helse og Omsorg i Marnardal kommune.