KRISTIANSAND: Det sier justisminsiteren i et intervju med Fædrelandsvennen. I dag var hun arrangør av en konferanse på Stiftelsen Arkivet i Kristiansand, med tittelen "Aldri mer 22. juli".

Utfordringene knyttet til åpne eller skjulte antidemokratiske ytringer på nettet tok en stor del av dagen. Bakteppet var nettaktiviteten til terrortiltale Anders Berhing Breivik i årene før han grep til våpen i Oslo og Utøya.

Nå varsler justisministeren en kraftig opptrapping i politiets innsats for å forhindre liknende hendelser.

— Jeg ønsker et virtuelt politi som kan arbeide systematisk med nettet. PST skal ha en fast tilstedeværelse på nettet for å kjenne dialogene som finnes der, sier Faremo til Fædrelandsvennen.

- Her har innsatsen vært for dårlig?

— Det er satset mer på dette enn for bare kort tid siden. PST fikk tilført nye midler i fjor knyttet til å lære om analyse av åpne kilder på nettet, sier Faremo.

Virtuelt politi

Likevel vil hun ha mer overvåking.

I 2006 ledet byglendingen og den daværende direktøren for Microsoft Norge en arbeidsgruppe som foreslo flere tiltak for å forbygge internettrelaterte overgrep mot barn.

Også da tok hun til orde for at det etableres en norsk virtuell politistasjon. Den gang som et eget politidistrikt.

— Overgrep mot unger er også en grunn til at jeg vil ha et virtuelt politi – et politi som skjønner hvilke nye omgangsformer nettet åpner for. Det vil være et virtuelt politi som vil ha oppgaver på mange nivåer, og være viktig i forebyggingsøyemed og etterforskningsøyemed, sier Faremo.

Ber om edruelighet

- Men det er vel åpenbare farer med slik styrket overvåkingen av nettet? Kanskje også i forhold til angiveri?

— Personvernet skal i varetas, hensynet til ytringsfriheten skal også ivaretas. Men vi skal ikke akseptere at kriminalitet skjer med eller uten virkemidler fra nettet.

En av deltakerne på konferansen i dag var Øyvind Strømmen, forfatter og en mye brukt ekspert på høyreekstreme. Han har flere ganger etterlyst større innsats fra politiet mot ekstremisme og internett.

— Jeg mener politiet burde patruljere på nett på samme måte som de patruljerer i gatene. Den virtuelle virkeligheten er en del av samfunnet, sier Strømmen til Fædrelandsvennen.

Men samtidig ber han om edruelighet.

— Begrepet virtuelt politi innebære så mye. Politisk overvåking har vi jo hatt som en problemstilling før i Norge. Det er lett å forstå hvorfor AKP ble overvåket, men overvåkingen gikk litt over alle støvleskafter, sier Strømmen.

Forstår spørsmålene

I kjølvannet etter 22. juli har politiets innsats, spesielt på Utøya, blitt kraftig kritisert. Blant annet for sein pågripelse av gjerningsmannen. Justisminister Grete Faremo ville i dag ikke gå inn i hva som skjedde konkret denne tragiske dagen.

— Det er 22. juli-kommisjonen som skal evaluere politiets innsats. Men vi har gjort mye for styrke beredskapen. For så vidt før 22. juli, men også i etterkant. Helikopteret står nå på Rygge med militær beredskap som politiet kan bruke i en tidskritisk situasjon, sier Faremo til Fædrelandsvennen.

Om få uker legger regjeringen også fram en stortingsmelding om samfunnssikkerheten. Justisministeren mener den vil bidra til å styrke beredskapen ytterligere. Hun kunne i dag si at forslaget hennes om virtuelt politi ikke er del av denne meldingen.

- Forstår du det vedvarende fokuset på politiets innsats 22. juli?

— Det er ikke vanskelig å forstå engasjementet og interessen for dette. Politiet har selv gjennomført flere evalueringer, men igjen har jeg respekt for det mandatet 22. juli-kommisjonen fikk. Det vil være galt av meg og kommentere dette nærmere.

Leder et rammet departement

- Departementet ditt ble selv rammet av terroren. Hvordan er det å lede departementet nå?

— For det første er det veldig meningsfylt. Vi har svært mange medarbeidere som gjør en imponerende innsats. Tenk deg at departementet ble bombet sønder og sammen. Fire personer døde. Og denne perioden siden har de likevel levert.

- Kan 22. juli skje igjen?

— Det er noen som har sagt at nye kriser og nye ulykker neppe vil se ut som de har gjort før. Men vi må gjøre alt vi kan for å unngå 22. juli. Det var en voldsom hendelse, og jeg håper den aldri skjer igjen.

Tror på Arkivets rolle

Grete Faremo hadde valgt å legge konferansen til Stiftelsen Arkivet i Kristiansand fordi hun mener de kan spille en viktig rolle i det videre arbeidet etter 22. juli. Gestapos tidligere torturfengsel arbeider i dag med å dokumentere andre verdenskrig på Sørlandet.

— 22. juli ble vi plutselig utsatt for terror. Vi fikk plutselig våre verdier utfordret på en grusom måte. Jeg håper Stiftelsen kan bli, det en gammel musiker kaller, en resonanskasse for å sortere utfordringene terroren fra i fjor ga oss, sier Faremo.

Faremo har også en personlig historie knyttet til terror. Hennes egen far, Osmund Faremo fra Bygland, var motstandsmann som ble tatt til fange og sendt til konsentrasjonsleir i Tyskland.

På Arkivet i dag beskrev justisminsteren gleden faren hadde av å formidle sine opplevelser fra andre verdenskrig spesielt for ungdom.

— Han gjorde dette for at de skulle forstå verdien av demokrati, sier Faremo.