Oslo: Billige barnehager og satsing på skolen virker kraftig omfordelende i Norge. Men ensliges inntekt blir hengende etter, mye på grunn av norsk fordelingspolitikk, viser en ny rapport. Det skriver Aftenposten.

Hun er enslig uten barn og jobber i barnehage. Den kombinasjonen er ikke økonomisk lukrativ. Foss har ikke hatt økonomi til å kjøpe sin egen leilighet, og det er for dyrt å leie noe på egen hånd. Derfor har hun leid ut et rom i treromsleiligheten som hun selv leier.

Annethe Foss og andre enslige uten barn står nederst på inntektsstigen i Norge. Par og de aller eldste står på toppen. Det er konklusjonen i en stor studie utført av Statistisk sentralbyrå (SSB), delfinansiert av EUs statistikkbyrå Eurostat.

Studien viser at hver femte enslige uten barn faller under grensen for lav inntekt i Norge. Blant par med barn er det nesten ingen.

Økonomisk støtte

Det er både private og politikkbestemte årsaker til at enslige havner nederst på stigen.

— Det er stordriftsfordeler i husholdningen, for eksempel ved at par kan dele på boligkostnaden. Dessuten ser det ut til at personer i parforhold i gjennomsnitt tjener mer enn enslige, sier forsker Rolf Aaberge i SSB til Aftenposten.

Jeg har ikke en gang sett på boligannonser, fordi jeg vet at jeg aldri hadde fått et stort nok lån med min inntekt alene.

Det spesielle med denne analysen er at den inkluderer fordelingseffektene av fire offentlige tjenester: barnehager, skole, helse og eldreomsorg. Analysen bygger på et beregnet behov for offentlig tjenester for ulike familietyper. Barnefamilier har behov for barnehager, mens barnløse ikke har det. Eldre har behov for mer helsetjenester enn yngre. Disse behovene er likt definert for alle landene, og blir sett i forhold til den faktiske tilgangen på offentlige tjenester.

— Subsidierte eller gratis offentlige tjenester har en betydelig omfordelende effekt i alle de landene vi har sett på.

I tillegg er veldig mye av den økonomiske støtten og subsidierte eller gratis offentlige tjenester som skole og barnehage rettet inn mot barnefamilier. Slike tjenester, som i Norge er skattefinansiert, må hver enkelt betale helt eller delvis for i en del andre land. For å ta hensyn til slike forskjeller, er slike offentlige ordninger regnet med som en inntekt.

— Enslige uten barn får ikke del i dette, sier Aaberge.

Ser på 23 land

Ved hjelp av store datamengder anslår forskerne den materielle levestandarden til hver enkelt innbygger i 23 europeiske land. Dette skjer ved å tilordne alle en beregnet inntekt som tar hensyn til mye mer enn de månedlige pengene de fleste får inn på kontoen.

Målet i analysene er å anslå andelen av befolkningen som ligger under grensen for lav inntekt, også kalt «fattigdomsgrensen». Grensen for lav inntekt er satt ved 60 prosent av den midterste inntekten på inntektsstigen i hvert land.

Konklusjonen for Norge er at drøyt 5 prosent av innbyggerne ligger under grensen for lav inntekt. Det plasserer Norge på 5. plass blant de 23 landene. Bare Tsjekkia, Ungarn, Island og Nederland har en lavere andel med relativt lav inntekt, regnet av den samlede befolkningen.

— Men det er viktig å huske på at grensene har ulikt nivå i ulike land, selv om andelen av den midterste inntekten er den samme. Fordi inntektsnivået er høyt i Norge, vil også nivået for lav inntekt være relativt høyt, sier Aaberge. Det skyldes at detkreves mye mer penger for å delta aktivt i samfunnslivet i Norge enn i for eksempel Bulgaria.

Finner ut mer

For å kunne si noe nærmere om hvem som har lav inntekt, blir alle innbyggerne i de ulike landene delt inn etter alder og familietype. Så blir andelen lav inntekt beregnet innenfor hver familietype.

Da viser tallene for Norge:

Knapt 18 prosent av enslige under 65 år uten barn har lav inntekt. Knapt 10 prosent av enslige under 65 år med barn har lav inntekt. For alle andre grupper er andelen med lav inntekt mellom 0 og 4 prosent. For par med to barn er andelen bare 2,6 prosent.

Midt på treet

For enslige under 65 år uten barn er det 11 europeiske land som har lavere andel med lav inntekt enn Norge. For enslige med barn er det ni land som har lavere andel enn Norge.

— Det er nesten ingen offentlige tjenester som er rettet spesielt inn mot voksne enslige uten barn. Dette bidrar selvsagt til at ensligekommer dårlig ut i våre beregninger av inntektsfordelingen, sier Rolf Aaberge i SSB.

For par med og uten barn er Norge helt i Europa-toppen ved at andelen med lav inntekt er blant de aller laveste.

Får ikke lån alene

Annethe Foss skulle gjerne hatt en mann og barn å dele livet, og utgiftene, med. Inntil videre har hun valgt å leie en leilighet sentralt i Oslo i stedet. Som enslig synes hun det er viktig å bo sentralt for lettere å kunne gå ut og møte venner og være sosial.

— Jeg har ikke en gang sett på boligannonser, fordi jeg vet at jeg aldri hadde fått et stort nok lån med min inntekt alene, sier Foss.