1. Joh. 5, 13-17
Jeg vet at mange synes det er utrolig dumt å tro at en Gud har skapt verden. Enda dummere er det vel å tro at vi kan kommunisere med denne Gud, at han hører oss og svarer oss. Jeg vet at noen synes det er dumt fordi jeg hører dem si det, og jeg leser det for eksempel i avisens leserinnlegg.
Men jeg vet også om mange som mener at vi kan kommunisere med Gud. De har erfart det: at han hører oss, og svarer oss. Det er ikke alltid vi får det svaret vi helst vil ha. Ingen har Gud i lomma som sin personlige tryllekunstner. Det er Guds vilje som styrer hans svar. Derfor kan vi vite at når vi ber om noe som samsvarer med hans vilje, vil vi få det. Før eller siden, og på den måten Gud mener er best.
Jeg vet at noen synes dette er dumt fordi jeg har hørt og lest hva de mener. Jeg vet også at samtaler med Gud går an fordi jeg har erfart det selv og har hørt mange andre vitne om det. Den allmektig Gud, himmelens og jordens skaper, hører oss alminnelige mennesker når vi ber, og svarer slik han i sin kjærlighet til oss mener er best. Og det svaret vi alltid får er dette: Han gir oss liv, et liv med mening her og nå, som varer også etter døden.