KRISTIANSAND: Countryartistens klagesang om forskjellsbehandling har nådd inn hos plan— og bygningsetaten, som er positiv til bruksendring før byutviklingsstyrets møte torsdag:
— Det er veldig viktig å få fram at dette er en helhetsvurdering. Eiendommen hans er stor og ligger ved sjøen, andre i nærområdet har fått en helt annen utnyttelse av sin tomt, uttaler plan- og bygningssjef Venke Moe til Fædrelandsvennen.
I tråd med "Flekkerøy-modellen", som det heter i saksinnstillingen, skal Bjøro Håland nå få dispensasjon for kombinert bruk av sjøbodene inntil 90 dager i året.
Ønsker "korrekt ramme"
I møte med kommunen har artisten lagt alle unoter på bordet, og erkjent at sjøbodene fra 1999 har vært utleid til overnatting.
"Situasjonen er vanskelig. Bygningene står der, de vedlikeholdes på en god måte, men det er ønskelig å gi bruken en formalisert korrekt ramme." skriver han i søknaden.
Håland selv åpnet da Fædrelandsvennen ringte på i residensen på Dvergsnestangen mandag kveld, men han ønsker ikke å kommentere saken før møtet.
Tilbake i 1995 fikk audnedølen avslag på søknad om tre innredede sjøboder. Deretter godkjente byutviklingsstyret bodene som lager i 1998, med en begrensning på 24 kvadratmeter. Etter klage på vedtaket ble størrelsen økt til 30 kvadratmeter.
I 2003 måtte sjøbodeieren forklare seg etter at de var konstatert innredet, de var sågar annonsert for utleie med alle fasiliteter. Men saken ble ved en "inkurie" ikke fulgt opp, ifølge etaten.
Godtar ikke forskjellsbehandling
Håland har sendt et kart over Dvergsnesbukta til kommunen, der han har markert hvilke sjøboder som brukes som hytter.
"En eventuell forskjellsbehandling (...) vil jeg se på som underlig, og vanskelig å akseptere." anfører han.
Det er ikke første gang artisten hevder seg forskjellsbehandlet. Nabo og sykehusdirektør Jan Roger Olsen fikk i 2008 tillatelse til å bygge tomannsbolig foran villaen på sin 3,5 mål store eiendom.
Håland ønsket også to nye boenheter på sin fem mål store tomt, men ble stoppet av Fylkesmannen siden disse lå utenfor byggegrensen i reguleringsplanen.
Plan— og bygningssjefen sier avslaget er en medvirkende faktor til at huseier får mildere behandling denne gang.
— For oss er det bedre å legge oppgradering i eksisterende bygningsmasse enn å beslaglegge ytterligere arealer ved sjøen, begrunner Venke Moe.
- Handlet i god tro
Hun avviser samtidig at henvisningen til "Flekkerøy-modellen" innebærer liberalisering i strandsonen.
— Det kan være folk har handlet i god tro andre steder også, og da gjør vi et forsøk på å komme dem i møte, sier Moe.
Grete Kvelland Skaara (KrF), leder av byutviklingsstyret, mener Flekkerøy-modellen er god og spår positivt vedtak:
— Det er en grei ordning hvis forholdene ligger til rette. Men der strandsonen ligger åpen, skal det fortsatt være åpent.
Skaara påpeker samtidig at man nå unngår helårsbruk og sikrer kyststi forbi stedet.
Avviser Flekkerøy-kopier
Fylkesmannen i Vest-Agder har frarådet dispensasjon for Hålands sjøboder. De vil neppe la et positivt vedtak passere uten kamp.
— Når vi fraråder noe er det veldig ofte vi følger opp med en klage, bekrefter plankoordinator Magnus Thomassen i miljøvernavdelingen.
Deres begrunnelse er at en bod til overnatting har større privatiserende effekt enn et lager, dessuten ligger et friområde tett på eiendommen. Påklages vedtaket, blir det opp til en settefylkesmann (Rogaland) å avgjøre saken.
Thomassen advarer mot å bruke Flekkerøy-modellen i Randesund, eller andre deler av landet.
— I Miljøverndepartementets vedtak står det eksplisitt at dette ikke skal videreføres eller danne presedens for andre områder, påpeker han.
I Flekkerøy-vedtaket fra 2011 ble det satt en grense ved 1995, fordi de historiske sjøbodene var ment for kombinert bruk, nyere boder til fritidsbruk.
Som Fædrelandsvennen har skrevet vil likevel mange nyere sjøboder bli godkjent ut fra likebehandlingsprinsippet, hvis de ligger i samme område som eldre boder.