SØGNE: — Jeg klarer ikke å gi meg.

— Gi deg med hva da?

— Med å ta i et tak for kunstnere i Søgne. Vi kaller den Søgnedesign, utstillingen som kan beskues hver dag, minus mandag og lørdag. Det er gratis å komme inn, men fullt mulig å kjøpe fin kunst på vei ut.

— Hva slags kunst?

— Nær sagt alt mulig. I år er 30 utstillere representert med malerier, grafikk, tekstil, smykker, keramikk, skinn, mixed media, treverk, foto, glass, skulptur, buer og såkalt språgdesign. Alle er fra eller i nærheten av å være fra Søgne. En fin blanding av amatører og profesjonelle. I tillegg er keramikeren Kristin Antonsen fra Mandal og den nederlandske smykkekunstneren Lex de Jong invitert. Han bor og arbeider i Valle.

— Også ditt navn står på listen over utstillere. Hva bidrar du med?

— Tekstil. Men jeg har aldri kalt meg kunstner. Det er pensjonert lærer jeg er. Skriv heller om Søgnedesign. I år arrangeres utstillingen for 13. gang.

— Og der er du åpenbart en krumtapp.

— Ikke bare jeg. Vi er alltid fire som står bak. I år er det også Birgitte Kleivset, Tove Krogh og Åse Marit Eikestøl med.

— Så det er dere som deler overskuddet?

— Ha ha. 25 prosent av det vi selger, går til Søgnedesign, hovedsakelig til dekning av utgifter. Blir det noe igjen, tar vi en studietur. I fjor var vi i Lisboa. Men vi har også vært på Fiskebrygga i byen.

— Men nå må vi snakke litt om deg. Hvor fikk du den trillende r'en fra?

— Ringsaker i Hedmark.

Og hva trakk deg sørover?

— Lærerskolen og kjærligheten. Takket være ei hytte, er Ringsaker fortsatt viktig tilknytningspunkt.

— Anlegget for tekstilkunst stammer kanskje også fra hjembygda til Alf Prøysen?

— Ja visst. Men jeg anser meg som nevnt ikke som kunstner. Kall meg heller håndarbeider. Det er i det faget jeg for det meste har undervist.

— Kan du alt som har med nål og tråd å gjøre?

— Slett ikke alt. Jeg vever, strikker, syr og hekler. Men jeg er ingen skredder.

— Og på disse feltene er du ingen pensjonist?

— Jeg bare må gjøre noe kreativt. Ellers går jeg i opplag. Jeg har forsøkt å la være, men det gikk dårlig.

— Hva ser du, når du ser deg selv i speilet?

— En utrolig sta dame, hvilket er både god og dårlig egenskap. Dessuten er jeg ganske utholdende. Det kan ha med min fjerne fortid i slalåmbakken å gjøre.

— Noe annet som får nytte av din kreative utholdenhet?

— Jeg med i venneforeningen som holder hagen på den gamle prestegården i stand. Og ser du ei fu i været på Lunde-sida av Tverråna, kan det godt være mi.