KRISTIANSAND: Sørlandets hovedstad er kongetro som aldri før. Hele 76 prosent av kristiansanderne vil at Mette-Marit og resten av kongefamilien fortsatt skal vinke til folket fra slottsbalkongen 17. mai.Det viser en meningsmåling Barometer Markedsanalyse har gjennomført for Fædrelandsvennen. Målingen viser solid oppslutning om kongehuset i alle lag, om enn litt svakere blant de med høyere utdannelse. Men slik har det ikke alltid vært. Den 13. november 1905 ble det holdt folkeavstemning i Norge for å avgjøre om vi skulle få konge eller president. Unntaket Kristiansand
Resultatet ble et rungende ja til at prins Carl fra Danmark skulle bli kong Haakon av Norge. Hele 79 prosent av Norges befolkning stemte for dette.Men ikke i Kristiansand. I motsetning til de aller fleste andre byer i landet var det sterk motstand mot kongedømme her. I alle fall blant mennene. Kvinnene var det ingen som spurte, og de fikk heller ikke delta i folkeavstemningen. Etter en intens debatt i byen viste avstemningsresultatet nesten dødt løp:Ja til kongedømme: 1099 stemmerNei til kongedømme: 1084 stemmer— Her sør var folk ganske mye mer republikanske enn ellers i landet, sier direktør ved Vest-Agder fylkesmuseum, Jan Henrik Munksgaard. «Orakel for de kongegale»
Han mener viktige samfunnsaktører i Kristiansand spilte en viktig rolle for stemningen i byen.- Fædrelandsvennens agitasjon mot kongehus var viktig. Daværende redaktør Anders Grindland fra Finsland spilte en nøkkelrolle, sier Munksgaard.Den daværende redaktør mente dette var et spørsmål om demokrati.«Hva vil I gøre med prindserne? Kongefamiliens medlemmer vil efterhvert komme til at danne den adel i landet, som det har været grundlovens mening at afskaffe», skrev han.Andre tok hardere i. Stortingsmann Knut J. Hougen fra Kristiansand sa følgende om utenriksminister Jørgen Løvland fra Evje, som gikk inn for kongedømme:«Han har fornægtet sine republikanske idealer, og er blevet et fullstendig orakel for de kongegale.» Løvlands argumenter ble avfeid som «frasers tomme bulder», slik det er gjengitt i «Agders Historie 1840-1920». Lokalhistoriker Reidar Sødal peker på en annen som også spilte en viktig rolle på den lokale republikaner-siden den gangen.- Rudolf Persen, eller Flagg-Persen som han ble kalt, var viktig. Han hadde vært generalsekretær i Venstre og var forholdsvis radikal av seg.For Venstre spilte den gang en nøkkelrolle.- Partiet stod veldig sterkt i byen og var ganske radikalt her. Dessuten var sosialdemokratene da kommet på banen, og de var klart for republikk, sier Sødal. Nei- og ja-bygder
Mens Kristiansand altså var delt på midten, var bildet et annet i resten av Agder i 1905. I mange bygder var det stor enighet internt, men nabobygda kunne stå like samlet om det motsatte syn.I både Hægeland og Bjelland var det nesten 95 prosent nei til kongedømme, og Iveland lå enda høyere.På ja-siden lå de fleste småbyene, der 8 av 10 gjerne ville ha prins Carl til norsk konge. Dette er i tråd med stemningen på Agder totalt sett i dag. I meningsmålingen sier 79 prosent av egdene ja til kongehuset, mens 21 prosent heller vil ha republikk.I 1905 stemte 60 prosent av vestegdene og 76 prosent av austegdene for kongedømme.vidar.udjus@fedrelandsvennen.no