KOMMENTAROLE LILLESVANGSTUSamfunnsredaktørFor Erna Solberg må helgens landsmøte i Oslo ha artet seg som en triumfferd. Hun er blitt beundret og tiljublet av partifeller, som endelig har fått en synlig lederfigur etter ti lange år med en fargeløs og utydelig Jan Petersen. Der forgjengeren stotret eller ble svar skyldig, renner ordene ut av Solbergs munn. Avbrytes hun av tilbedende undersåtter, er det med klappsalver og bravorop. Det er Gro-takter over Solberg. Hun besitter kvaliteter som kan gjøre henne til den nye landsmoderen. Ikke bare ruver hun fysisk. Hun er snakkesalig, men farer ikke med tomt prat. Det er lett å tenke at hun noen ganger fyrer løs uten å ha sjekket realitetene, men de kjappe svarene skyldes at hun er kunnskapsrik og veldig godt forberedt. Den som skal målbinde henne eller sette henne fast, må ha stått tidlig opp. Det var mange kvinner som deltok på Høyres landsmøte i helgen. Noen av dem svarte så absolutt til de fordommene noen av oss har når det gjelder Høyre-damer. En av dem som ikke gjør det, er den nye lederen. For Erna Solberg er noe av det minst jålete en kan tenke seg. Flere Høyre-delegater — og ikke så rent få menn - godter seg ekstra over at partiet nå har fått en frontfigur som effektivt knuser bildet folk har av den typiske Høyre-damen. Erna Solberg ser ut til å gi blaffen i innpakningen. Her er det ikke perler og diamanter som glitrer. Og heller ikke lag på lag med sminke. Som forbilde er hun befriende langt fra det mange oppfatter som kroppsidealet. Få vil føle noe press om å strekke seg etter noe uoppnåelig. Like usminket er hun i talen. Hun er rett fram, og snakker et språk alle forstår. Er det rart Høyre-folk tror på nye høyder med Erna som leder? Snakkesalige Solbergs hensynsløse åpenhet er hittil blitt sett på som en styrke. Som partileder kan fort denne egenskapen bli hennes fiende. Og før hun i det hele tatt har tatt fatt på jobben, har hun høstet forsiktig kritikk for å være for kjapp på avtrekkeren. Som da hun uttrykte at regjeringen bør gå til Fremskrittspartiet, og ikke Arbeiderpartiet, og ordne forlik om neste års statsbudsjett. Selv om hun tiljubles som en dronning i Høyre, er mange spente på hvordan hun vil takle jobben som partileder. Åpenheten og direktheten ønskes velkommen av alle etter 10 års famling med Petersen, men det kan komme dager da disse egenskapene blir i meste laget for et parti som gjerne preges av en viss dannelse. Solbergs store utfordring blir å finne ut når hun skal lede, skjære gjennom og bestemme, og når det er tid for å lytte og avvente. Høyre-folk trøster seg med at å lytte er noe hun kan lære, hvis hun ikke allerede kan det. De vil heller ha en leder de må bremse iblant, enn en de konstant må dytte fram. I motsetning til forgjengeren Jan Petersen er Erna Solberg en leder som er ønsket av hele partiet. Da Petersen startet sin gjerning for ti år siden, trakk de fleste på skuldrene, og var fornøyd med at noen i det hele tatt ville påta seg vervet. Solberg ble hilst med hurra og halleluja på Hotel Plaza i helgen. Høyre ønsket så inderlig en leder som markerer både seg selv og partiet. Det har Høyre fått. Tiden vil vise om hun makter å innfri de skyhøye forventningene som stilles til henne.