OSLO: Stridens eple er kontrollen over et behandlingshjem på Fevik. Motparter er Stiftelsen Evangeliesenteret og Aust-Agder fylkeskommune. Evangeliesenteret har tapt både i herredsretten og lagmannsretten i denne saken. Haslatun ble opprettet i slutten av 1970-årene som institusjon for behandling av rusmisbrukere i Aust-Agder og formelt stiftet i 1980.Stifter av Haslatun var Evangeliesenteret. Sosialdepartementet fastsatte vedtekter for Haslatun i 1980. Etter disse vedtektene skulle styret ha seks medlemmer, tre offentlig oppnevnte og en formann med dobbeltstemme. I 1990 vedtok imidlertid styret for Haslatun nye vedtekter. Også da skulle styret ha seks medlemmer, men tre oppnevnt av Evangeliesenteret og ett medlem valgt av og blant de ansatte. Tvisten har etter dette gått på hvilke vedtekter som skulle gjelde. Evangeliesenteret holder på 1990-vedtektene som gir driverne kontrollen, fylkeskommunen på 1980-vedtektene. Uenigheten går også på fordeling av midler etter at driften av Haslatun som behandlingssted for rusmisbrukere opphørte i 1996. For Evangeliesenteret har det hele tiden vært viktig å bygge på et kristent livssyn og at de hadde myndighet til å påse at dette ble fulgt. Sosialdepartementet har akseptert at behandlingstilbudet ble drevet etter et kristent livssyn, men har forlangt at det offentlige skulle ha kontroll over styret. Haslatun er helt avhengig av offentlig godkjennelse for å få økonomisk støtte. Evangeliesenteret har anklaget fylkeskommunen for sendrektighet. Herredsretten mente for to år siden at denne sendrektigheten kunne skyldes at Haslatun med sine 30 plasser etter hvert ble mindre og mindre brukt. Primærkommunene fikk overført ansvar for omsorgsplasser, og fylkeskommunen så seg bedre tjent med å benytte tjenestene til Lolandsheimen. JOSTEIN BLOKHUS