– Nesten uten unntak siden det første skolevalget i 1989, har skolevalgene angitt retningen av valgresultatet. Fløypartiene, i første rekke Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, ligger vanligvis langt høyere ved skolevalg enn ved vanlige valg og Arbeiderpartiet og Høyere en tendens til å ligge lavere, sier avdelingsleder Knut Kalgraff Skjåk ved Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) til NTB.

NSD ved Universitetet i Bergen har vært med på å arrangere skolevalg, både ved kommune— og fylkestingsvalg og stortingsvalg, siden det første valget for 16 år siden.

Ikke uten unntak

Frps store oppslutning ved skolevalg i forhold til ved virkelige valg, slo imidlertid ikke til for fire år siden. Mens valgresultatet ble på 14,6 prosent, fikk partiet bare 14,2 prosent ved skolevalget. Derimot fanget skolevalget opp Aps dårlige valg og SVs framgang.

En annen tendens er at Kristelig Folkeparti ikke gjør det spesielt bra på skolene. I 2001 var oppslutningen ved skolevalget halvparten av valgresultatet på 12,4 prosent. For Senterpartiet derimot ligger valgresultat og skolevalg langt nærmere hverandre. Det samme er tilfelle for Venstre. RV gjør det ikke uventet bra ved skolevalgene. I 2001 fikk RV 4,9 prosent og var større enn både Sp og Venstre. I 2003 fikk RV 4,6 prosent mens oppslutningen ved kommunevalget ble på 1,6 prosent.

Valgene

Skolevalgresultatene og de reelle valgresultatene for stortingspartiene i 2001 ble slik:

Ap 11,7 (24,3), SV 23,1 (12,5), Sp 4,6 (5,6), KrF 6,1 (12,4), V 3,5 (3,9), H 16,5 (21,2) og Frp 14,2 (14,6).

Går vi til lokalvalgene i 2003 er avviket for Ap like stort mellom valgresultat og skolevalgresultat som det var i 2001. Det samme gjaldt for SV og Høyre. Frp derimot fikk 26,0 prosent ved skolevalget for to år siden mens valgresultatet ved kommunevalget ble på 16,4 prosent.

Skolevalgene er med andre ord en stor meningsmåling. Mens de vanlige meningsmålingene har rundt 1.000 deltakere, kan skolevalget by på rundt 160.000 stemmeberettigede.

400 skoler

Nærmere 400 skoler deltar ved valget som hovedsakelig skjer mandag 5. og tirsdag 6. september. Valgresultatet blir offentliggjort tirsdag kveld.133 av skolene gjennomfører valgene elektronisk ved at elevene stemmer over internett.

Samtidig med valget deltar 90.000 elever i en spørreundersøkelse om valg og politikk.

– De fleste skolene er med. På grunn av at det er blitt færre, men større skoler er antallet skoler gått noe ned, men det deltar like mange elever i år som tidligere sett i forhold til hele elevkullet, sier Kalgraff Skjåk.

Han sier at de fleste skolene tar prøvevalget på alvor. Det er et stort apparat som er i gang. Skolene får besøk av representanter for partienes ungdomsorganisasjoner og debatten går høyt.

– Tanken er jo at prøvevalgene skal stimulere til interesse for politikk slik at førstegangsvelgerne deltar ved valg. Det er en opplæring i deltakelse, sier Kalgraff Skjåk til NTB.